Njord: Overflatebehandling

Njord: Overflatebehandling



42 fot organisert vanvidd

Overflatebehandling av skroget

Få temaer innen båtbygging gir grunnlag for så mange og sterke meningsbrytninger enn hva som er den beste overflatebehandling. Njord er nå kommet til dette stadiet og rådene har vært mange, sterkt sprikende, men sikkert velmente. Jeg holder meg til få og gode "kunnskapsbærere" og egen sunn fornuft.

Tekst: Ragnar Steinhovden



Min overflatebehandling er valgt ut fra erfaring ved Vaagen Båtbyggeri samt nøye rådgivning fra ekspertene hos Hempel og West System. Jeg har via hjemmesiden min kommet i kontakt med mange båtbyggere, både amatører som profesjonelle. Fra dette har jeg lært at overdreven og ukritisk bruk av epoksy som overflatebehandling, skaper problemer. Jeg skal i denne og neste artikkel prøve å begrunne mine valg av overflatebehandling. Det blir mye kjemi, men så er dagens moderne overflatebehandling noe helt annet enn hva vi hadde for bare 20 år siden.

Sliping av skroget

Skroget består av 36 x 48 mm furulekter limt sammen med epoksylim. Overflaten er over 100 m2 og slipingen er en voksen oppgave som krever kraftig redskap. Jeg brukte en Makita slipemaskin med regulérbar hastighet og på hele 1200 watt. Maskinen ble påmontert en 20 cm slipetallerken for selvklebende slipepapir.

20 cm slipeutstyr er ikke lett å finne i butikken. Jeg måtte helt til Tyskland for å finne slipetallerken og tilhørende papir. Dessverre viste det seg at leverandøren, et stort internasjonalt konsern, hadde funnet ut at nisjeproduktet "sliping av trebåt" var for smalt og fjernet treslipepapiret sitt fra sortimentet. Dermed satt jeg med 100 ubrukelige slipepapir beregnet for plast og metall til kr. 1000.- Siden pakken var åpnet og utprøvd, var det heller ikke muligheter for retur. Finske Mirka ble redningen. De sendte meg slipepapir som nærmest spiste tre. For dette er kraftig redskap. Med 40- papir sliper du med letthet gjennom en 2 x 4 tommes plank på under minuttet.

Først må skroget grovslipes med 40-papir slik at epoksy blir fjernet. Det ble forferdelig mye støv av dette og det som hittil hadde vært "pappas snekkerbu", ble forvandlet til en støvete industriarbeidsplass. Det hjalp noe å åpne opp portene i begge ender av plasthallen, og la vestlandkulingen ta med seg støvet. Heldigvis var det ingen som lakket båt utenfor i havna.

Sparkling og finish



Skrogplankene er festet til spantene med ca 3.700 forsenkete skruer. Å plugge hullene med treplugg og lim ville tatt en evighet. Her brukte jeg epoksy tilsatt fortykker (Colodial Silica) og klemte blandingen inn i hullene med en plastpose med avklippet hjørne, omtrent som gjør med majones i pose.

Da skroget ble bygget, ble kvist og mindre virkefeil på planken bevisst lagt mot utsiden. Nå bores alle kvister, kvaelommer m.m. ut med en "3 D" bor og hullene fylles/- sparkles med epoksy. Videre må vi se nøye etter tørkesprekker. Selv den minste sprekk må skjæres opp med vinklesliper til ca 8 mm dybde og sparkles over med epoksy. Tørkesprekker vil være helt ødeleggende for fremtidig vedlikehold, men er nå lette å tette helt.

I skrogplankene er det ca 20.000 4 toms stift. Noe av denne stiften går skjevt og kommer ut. For meg var det ca 20 stk. Stiften må fridekkes med huggjern og kappes med vinkelsliper ca 8 mm under overflaten. Hullet sparkles over med epoksy for å hindre saltvannsintregning og rustangrep. Større fordypninger sparkles over med epoksy tilsatt "low density filler". Filleren inneholder såkalte "mirkoballonger" for at epoksysparkelen skal få samme slipeegenskaper som treverket. For det å lage en god finish på overflaten er virkelig vanskelig. Selv med en 20 cm slipetallerken blir mykere tre slipt ned til groper og harde områder stikker opp. Under grovslipingen prøvde jeg å lære meg triksene for å få jevn overflate. Her oppdaget jeg at når papiret ble sløvt, måtte jeg legge større press på slipetallerkenen. Presset førte til at slipepapiret arbeidet seg ned i de myke områdene av overflaten.

Skal vi oppnå en jevn overflate, er det viktig å arbeide systematisk og ikke slipe store bulker inn i skrogformen. Man må prøve å mestre verktøyet og skrelle jevnt av lag for lag og ha våkent øye for kurver og skroglinjer. Bulker og hull er ikke lette å se, men de finnes hvis en føler over overflaten med hånden. Overflateavviket må merkes med blyant, omtrent som kotene på et kart, slik at de kan glattes ut.

Siste finish-sliping foretok jeg med et skarpt 60-papir på 3.000 omdreiningers hastighet. Sliperondellen må ikke ha trykk, men flyte over overflaten. En nærmest kjærtegner skroget med slipeutstyret. Dermed glattes høyder og groper ut. Det krever mye øvelse for å få et godt resultat. Skroget under vannlinjen kan brukes til trening. Der er nemlig ikke kravene til overflaten så store. Men i stevnen, der vi har kurver som krummer både inn og ut, blir vi amatører virkelig satt på prøve.

Påføringsbetingelser

Jeg tror fuktighet er hovedårsak til at mange, amatører som profesjonelle, får problemer med epoksy og to-komponent maling og lakk. Njord står i en plasthall, 4 meter fra sjøen. Luftfuktigheten er høy og varierer sterkt med årstidene. Dette påvirker trematerialene. Fuktinnholdet i skroget har jeg målt fra 20 prosent om vinteren til ned mot 10 prosent på høsten. Både maling og epoksy krever under 16 prosent fuktinnhold i tre. Derfor overflatebehandlet jeg Njord i slutten av august.

Men om høsten begynner nettene å bli kjølige. Når temperaturen faller, stiger den relative luftfuktigheten og det er fare for kondens. Epoksy, særlig komponentene i herderen, reagerer kjemisk med fuktighet i luft og vi kan få et rødbrunt belegg, som et utslett på overflaten. Dette kan vaskes bort, men vann kan også reagere ned i overflaten og danne en melkehvit epoksy. West System anbefaler at luftfuktigheten må under 65 prosent før overflatebehandling. Også den to-komponente lakken og malingen fra Hempel krever lav luftfuktighet.

De fleste båter står ved sjøen, og betingelser som dette er ikke alltid så lett å tilfredsstille, og særlig ikke på Vestlandet. I plasthallen målte jeg fuktigheten til over 70 prosent om dagen, men om kvelden steg den til 95 prosent og kondens la seg på duken om natten. Luftfuktighet måles enkelt med et hydrometer til ca kr. 90,-.

Tiltak var påkrevd, og jeg leide en kraftig luftavfukter hos Malthus. Utstyr som dette koster ca kr. 20.000.- og er for dyrt å kjøpe. Luftavfukteren tok bare 500 watt strøm, men fjernet hele 15 liter vann fra luften per dag. Ny tysk teknologi på sitt beste! Til og med grunnen i hallen begynte å tørke opp. Forholdene for maling ble ideelle, så dette vil jeg anbefale på det varmeste.

Bruker du ikke luftavfukter, må du først prøve ut maling og epoksy på noen testplater, f.eks. kryssfinerkapp. Sett testplatene der de virkelige flatene som skal behandles er, og se hvordan herdingen går. Særlig under vannlinjen, ned mot bakken, kan fuktighet skape problemer. En løsning kan være å dekke bakken med plast.

Påføring av epoksy



Hovedhensikten med å behandle en flate med epoksy er å lage en slitesterk og varig sperre mot fukt, og samtidig skape et underlag for avsluttende maling. Kun to steder på Njord har jeg benyttet epoksy som overflatebehandling. Det er under vannlinjen og på akterspeilet. Akterspeilet består av stående plank med et lag limte bord på hver side. Det er dermed en stabil og lukket konstruksjon som ikke får bevegelser i overflaten. Epoksy tåler nemlig lite strekk og er helt uegnet for overflatebehandling av for eksempel et kravellbygd skrog der bordgangen beveger seg.

Som med all overflatebehandling, er det første strøket viktigst. Når treverk står ubeskyttet i luft, får du en anløpning i overflaten, en aldring/reaksjon med oksygenet i luften. Dessuten har vi en tendens til å polere overflaten når vi bruker hurtig-roterende slipeutstyr der slipepapiret går tett med trestøv. Derfor må vi passe nøye på å friske opp treverket før første strøk. Vi må håndslipe med et skarpt 100 gritt slipepapir på tvers av fiberretningen. Det er også svært viktig at overflaten som skal behandles med epoksy er helt ren, og at det ikke finnes olje, fett (fingeravtrykk etc), silikoner eller annen forurensning på overflaten.

Epoksy er et produkt som har en konsistens som sirup ved 10 C, men blir som matolje ved 25 – 30 C. Høyere temperatur gir bedre inntrengingsegenskaper og dermed sikker forankring i treverket. Derfor ventet jeg til en soldag, lot plasthallen være lukket og fikk temperaturen opp i over 25 C. Påføringen må skje med en spesialrulle som ikke arbeider inn luftbobler i epoksyoverflaten. Den fåes hos West System og ser ut som papprulle med 2 mm "skumplast" limt på overflaten. Påføringen må skje innen brukstiden som produsenten oppgir for den herderen du bruker. For når epoksy herder, bygges det etter hvert opp store molekyler som ikke klarer å trenge inn i overflaten og forankre seg.

Første strøket arbeides godt inn i treverket. Endeved, som der lektene er kappet ved akterspeilet, behandles først. De sugde inn seks-syv strøk i løpet av minutter. Dette er en viktig og god beskyttelse mot vanninntrenging i lekteendene. Så behandlet jeg resten av akterspeilet. Første strøk må få herde noe, (avhengig av herder og temperatur) 2–5 timer før neste strøk. Vi kan prøve med en plasthanske (finger) mot overflaten. Slutter hansken å klebe seg fast, og du ser trykkmerker etter den i overflaten, er tiden inne for neste strøk. Jeg bygde opp tre strøk med epoksy. Siste strøket ble lagt klokken 12 om natten. Herdingen fant dermed sted i den tiden da fuktproblemene ville ha vært størst. Men luftavfukteren reddet meg.

Overflatebehandling av epoksy før maling



Først må epoksyen få tid til å herde skikkelig. Produsenten, West System, anbefaler opp mot 14 dager. Herdet epoksy får et vokslag på overflaten, av proffene kalt "amino-belegget". Dette fjernes med en gryteskrubb og en 1/10 blanding av salmiakk og varmt vann. Overflaten tørkes ren med filler. Overflaten er nå ren, men glatt og uegnet for maling. Den må mattes ned og klargjøres, en nokså arbeidskrevende prosess.

Slipeutstyret må ikke være for kraftig, for da sliper du vekk epoksyen. Her kan en 200 watt eksentersliper ("hobbymaskin") på medium hastighet gjøre jobben. Imidlertid er det huller og groper, særlig langs kjølen, som du ikke kommer til i. Her brukte jeg stålbørste.

Vær obs på at roterende slipepapir kan polere overflaten. Slipepapir kan også inneholde lim og diverse kjemiske substanser som overføres til epoksyoverflaten. Derfor må vi håndslipe med et skarpt 100-papir og vaske overflaten ren med silikonfjerner.

Overflaten burde nå være klar for maling. Men det er fremdeles mange skjær i sjøen som kan ødelegge resultatet ditt. Malingen må være to-komponent og egnet for maling på epoksy. Tynnere og løsemidler må velges med omhu. Derfor, når for eksempel West System sier: Vask overflaten med silikonfjerner, så må vi spørre malingsprodusenten om malingen tolererer dette.

I mitt tilfelle ville vanlige rensemidler for båt, slik som rødsprit og white-spirit, fullstendig ødelagt feste for malingen fra Hempel. Til og med filler fra klær som har vært vasket med tøymykner, vil ved tørking på overflaten avsette "silikoner" og ødelagt feste for malingen. Her er det virkelig mye å passe på og kommunikasjon med ekspertisen blir nøkkelen til suksess. Dette kommer jeg tilbake til i neste nummer. Da skal skroget males, og overbygget lakkes.



Hjemmesiden min, www.njordforum.no har nå fått et debattforum. Ekspertene som er rådgivere for Njord, svarer på spørsmål. Kom gjerne med dine erfaringer og spørsmål omkring overflatebehandling.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon