Njord, del 25: Styrhuset

Njord, del 25: Styrhuset



Del 25: Njord - 42 fot organisert vanvidd

Dekksbygget tar form

Detaljer i hus

Dekksbygget - en av Njords mest kritiske komponenter - skal lages og monteres. Utallige detaljer skal stemme for at det skal bli tett, solid og pent.

TEKST: RAGNAR STEINHOVDEN

Njord er motorseiler og dekksbygget er derfor stort og romslig. Når andre sitter ute i vestlandskulingen og fryser, skal jeg seile komfortabelt innendørs med store vinduer som beskytter mot vær og vind og gir utsikt til seil og navigering. Jeg treffer ofte seilere i båthavna der jeg bygger Njord. De har neglebitt etter å ha sittet timer ved rorkulten inn Gandsfjorden til Sandnes. Når de kommer på land, er de så stivfrosne at de vagger som pingviner. ”Kjekt og herlig” sier de samstemte, men jeg tror dem ikke.

Mange mål

Byggingen av dekksbygget bød på mange utfordringer. Det er utrolig mange mål som skal stemme. Her nytter det ikke med prøve- og feilemetoden. Alt må tenkes nøye igjennom og planlegges ned til den minste detalj. Hvis ikke vil selvtilliten din få en alvorlig knekk. Arbeidene er ikke vanskelige, men de krever et våkent øye for design og en nennsom hånd for finish. For sluttproduktet blir den mest synlige delen av hele båten. Etter 6 år som amatørbåtbygger har jeg fått et slags instinkt som forteller meg når jeg skal søke råd hos Vaagen Båtbyggeri. Dette var en av oppgavene der instinktet klart og tydelig ba meg om å påkalle mesterens rettledning.

Først må hele motorinstallasjonen gåes gjennom, for å finne høyden på dørken i dekksbygget. Dørkbjelkene monteres slik at en har en arbeidsplattform. Fra bjelkene måles høyden opp til dekksbjelkene i dekksbygget. Dermed ble høyden på dekksbygget bestemt. For meg ble det 3 cm høyere enn taket i plasthallen. En lastebil med kran ble tilkalt og den løftet ene bærerammen til hallen slik at jeg fikk foret svillen 5 cm opp for å få plass til dekksbygget. Fra kjølen og opp måler Njord nå 4,5 m.

Så må inngangen til dekksbygget bestemmes. Njord bygges i kategori ”Havgående fartøy klasse A” etter EU-direktivet. Skyvedører på sidene av dekksbygget er vanskelige å få godkjent for en båt i klasse A. Hvis båten ruller rundt, må dørene være kraftige og tette for å motstå vanntrykket. Njord har derfor inngang akterut fra poopdekket og ned. Løsningen gir også bedre plass i styrhuset. Leideren ned blir 1,2 m høy og ligger halvveis innover akterlugaren. På den ene siden av leideren skal det være plass til bysse og på den andre kommer nedgangen til akterlugaren, ca midt i dekksbygget.

Ute på poopdekket kommer en mast rett bak dekksbyggets akterskott. Og på styrbord side av inngangen skal det være en utvendig styreposisjon. Etter tre dager med finregning på alle målene, tok jeg mot til meg og kappet meg 60 cm inn i akterdekket. Nå må alle andre komponenter tilpasse seg trappeåpningen, med unntak for masten som ikke kan flyttes.

Deler av poopdekket akterut og kahyttdekket forut ligger inne i dekkshuset. De blir en del av innredningen. Kryssfinerflatene limte jeg over med 4 x 65 mm almebord. De monteres omtrent på samme måte som når en legger fliser på badet. Med en tannsparkel legges det ut epoksylim. Almebordene stiftes ned i limet med en krampepistol. Krampene fjernes etter herding. Arbeidene går hurtig. Det er samme fremgangsmåte som ble brukt til å planke opp almebord på innsiden av dekksbyggsidene.

Bygging av dekksbygget

Dekksbyggets sider er fremstilt av to lag 12 mm furukryssfiner limt sammen med West System epoksylim. I akterskott og felter for vinduer i front, er det brukt 22 mm kryssfiner.

På innsiden av kryssfineren er det limt på 4 x 65 mm almebord. På utsiden er det limt over 3 mm tykk mahogni. Sidene på dekksbygget ble de tykkeste, med 33 mm. Styrken til konstruksjonen er god. Men en så tykk trekonstruksjon vil også ha gode varmeisolerende egenskaper og hindre kondens på innsiden av dekksbygget i vinterhalvåret.

Nedre del av dekkshussidene må lages og tilpasses på båten. Sidene ligger 75 cm inne på fordekket og 115 cm inne på akterdekket. I åpningen til dekksbygget skal sidene festes mot kravellen til kahytten. To 12 mm kryssfinerplater, med høyde opp til underkant av vinduene, ble skåret til med skråskjøt slik at de passet eksakt i åpningen og inn på dekkene. En lang rettholt ble lagt horisontalt over skjøten og en linje tegnet opp. Da delene ble satt sammen i verkstedet, var det bare å rette inn delene etter streken med rettholten. Vindusstolpene ble felt inn og limt sammen med en plate over vinduene. Vindusåpningene må tegnes nøye opp. Vi må ha minst 5 cm overmål til alle sider i åpningene. Så er første lag av siden ferdig.

Neste lag med 12 mm kryssfiner limes enkelt over det første med skruer som pressmiddel under limingen. Plateskjøtene skråskjæres ca. 5 cm med el-høvel, og forskyves i forhold til skjøtene i platen under. Epoksylim fyller lett gap på 5 mm, så skjøtene trenger ikke være eksakte. Bruk skruer med store skiver under hodet og med en glatt tange lik platetykkelsen. De kan monteres uten forboring, og gjengene vil feste kun i platen under og dra delene sammen. Det går minst tre ganger så raskt å stramme opp en skrue som å feste en tvinge, og klemkraften fra skruene er god. Dessuten kommer vi ikke til med tvinger inne på dekksbyggsidene. Skruene fjernes etter herding. Med en forsenker lages en liten kjegle i toppen av skruehullet. Hullene sparkles over med epoksylim. Særlig på yttersiden av dekksbygget er det viktig å få en plan overflate uten hull. For her skal epoksylim ligge som en ubrutt membran mellom mahogni og kryssfiner for å hindre vanninntregning. Med første siden som mal, lages den andre helt lik.

Kahytten og poopen på Njord er belagt utvendig med 2,8 mm knivskåren Aruputanga. Aruputanga er bedre kjent som ”Honduras-mahogni”. Men eksportforbud fra Brasil har fjernet dette produktet fra markedet. De som kjenner markedet, sier at kun 3 prosent av mahogniskogen går til eksport. De resterende 97 prosent forsvinner som ved og snauhogst for ryddig av skogområder til kvegfarmer. I to år har jeg ringt alle forhandlere i Norge, Danmark og Hamburg uten å finne en flis. Løsningen ble å skjære opp 2 x 6 toms mahogniplank opp i 4 mm tynne bord. En arbeidskrevende prosess. Siden den hjemmelagede fineren min bare ble 14 cm bred, monterte jeg bordene stående mellom vinduene, og liggende over og under vinduene. Dette gir et inntykk av at dekksbygget er lagt av hele planker, og ikke kryssfiner. Resultatet ble meget tiltalende, og jeg tror at selv en proff båtbygger kan bli "lurt".

I motsetning til kahytten, ble dekksbygget limt helt uten å vakuumbagge. Jeg la epoksylim og mahognifiner på begge sidene, la dem over hverandre med plastfolie samt 1 cm skumplast som trykkfordeler imellom, og klemte dem sammen med tvinger. Vindusåpningene gjør det mulig å komme til med tvinger med tvinger inne på platene. På yttersiden av dekksbygget må det ikke brukes kramper, hullene etter krampene vil lede vann inn i konstruksjonen.

Montering av dekkshuset

Alle deler og sammenføyninger på dekksbygget er skrudd og limt sammen. Det er viktig å bruke epoksylim, for limet binder konstruksjonen sammen til en ramme der alle delene samlet bidrar til styrken. Om det svikter og gir etter for belastning ett sted, vil kreftene og forskyvningen bli tatt opp i konstruksjonen av de andre elementene. Epoksylimet er også en viktig fuktsperre over kryssfinerkantene, som der hjørnelistene limes inn.

Dekksbyggets sider må tilpasses på båten før liming, slik at delen av dekksbygget som ligger inne på poopen og kahytten følger dekksflaten. Ute på poopdekket ligger dekksbygget over innfelte teakfyllinger. Teakdekket går dermed ubrutt under dekksbygget, og vi unngår lekkasjer. Mellom dekksbygg og dekk, er det en 5 mm høy fuge som fylles med epoksylim tilsatt grafitt. Festet mot dekk er etablert med 7 cm lange skruer fra undersiden av dekket og opp i kryssfinersidene. Her bør vi fylle skruehullene med epoksy før skruene settes i. Skruene trekkes først løst til. Så sparkles epoksy tilsatt grafitt inn i fugen slik a den blir helt fylt opp. Når limet har herdet 4-5 timer og epoksyen er blitt seig som gummi, trekkes skruene til. Inne i dekksbygget er sidene i tillegg festet mot en 40 mm høy list langs dekket.

Dekksbygget heller 9 grader innover, det samme som kahytten. Et vater med grademål er et godt hjelpemiddel for innretting. Vinduene forut på dekksbygget heller hele 45 grader innover. Det er gjort for å gi sikt opp på seilene og for å bedre designet. Vindusfeltene i front er tidkrevende å lage. Her måtte jeg bygge en modell i tynn kryssfiner slik at vinkler og proporsjoner ble riktige. Stolpene mellom vinduene må først settes opp. De må være sterke nok, men samtidig så slanke at de ikke stjeler for mye av utsikten. Over vinduene må det være plass nok til vindusviskermotor. Mer om dette kommer senere i en artikkel om vindusglass og forskrifter.

Dekket over dekksbygget

Bjelkene i hoveddekket på Njord krummer forholdsvis svakt. Bjelkene i kahyttdekk krummer noe mer og bjelkene i dekksbygget krummer enda mer. Dette følger gamle uskrevne lover for båtbygging. Synsinntrykket av båten blir helt feil hvis vi ikke endrer krummingene. For de som er interessert i tall er krumningene som følger: (lengde(L)/forholdstall= pilhøyde)

- hoveddekk L/30

- kahytt L/22

- dekksbygg L/18.

Krummingene gir bedre plass under dekk, og et buet styrhusdekk verken ruver eller gir så stort vindfang som høye dekksbyggsider gir. Men krummer bjelkene for mye, gir det inntrykk av ”bue” og det ødelegger like mye. Design er en viktig del av båtbygging. Men design kan ikke forklares ut fra matematikk. Det blir som å velge ut deltakere til Miss World-konkurranser ved hjelp av kurvelinjal og matematiske formler. Konferer derfor med en erfaren båtbygger før du tegner dekkshus og bestemmer bjelkebruer. Selvbyggerens største klokskap består i erkjennelse av manglende erfaring.

Dekket har et spenn på ca 2,5 meter, og bjelkene ligger med 40 cm avstand. Bjelkehøyden reduserte jeg til 7 cm. I denne prosessen må vi som nevnt ha en plan for motorrommet. Motoren må nemlig monteres før dekket på dekksbygget lukkes. Derfor monterer jeg bare noen få bjelker nå. Dersom motoren må ut av båten igjen senere, har vi et problem. De fleste delene på motoren - gir, topp osv - kan demonteres og taes ut. Men om hele motoren skal ut, må en skjære hull i dekket. Min 6-sylinderede Ford har kun gått 700 timer etter full overhaling. Motorverkstedet mener den skal holde minst 30 år før den trenger overhaling.

Det lønner seg å sette inn en motor som er i god stand. En overhaling mens motoren står i båten koster nemlig minst tre ganger så mye som om du leverer den inn på et motorverksted. Vi må også passe på å ha god adkomst til og plass i motorrommet for fremtidige servicer. Njord skal ha 60 cm arbeidsrom rundt motoren.

Utgave: 

Stikkord: 

Endre Solvang i KNBF er lang med alvorstynget enn hva dette bildet viser. KNBFs søknad om momsrefusjon på vegne av båtforeningene er avslått.
Vi oppfyller kriteriene til momsrefusjon. Derfor stiller vi oss uforstående til avslaget og er svært skuffet, sier generalskretær Endre Solvang i KNBF. Dersom KNBFs klage ikke fører frem vil norske båtforeninger få 12 millioner færre kroner å rutte med kommende år.
VIL KLAGE: Cecilie Klem i KNBF sier arbeidet med å klage på vedtaket allerede er i gang. Generalsekretær Endre Solvang har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kulturdepartementet har avslått KNBFs søknad om momskompensasjon på over 12 millioner kroner.
OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
Twitter icon
e-mail icon