Njord - del 24: Overflatebehandling

Njord - del 24: Overflatebehandling

Del 24: Njord - 42 fot organisert vanvidd

Riktig overflatebehandling gir sunt inneklima

Tørt, friskt og råtefritt

Overflatebehandling av trebåt blir livlig diskutert. Det er det god grunn til. Riktige produkter og riktig påføring påvirker både levetiden og inneklimaet.

TEKST: RAGNAR STEINHOVDEN

Underlig nok er det lite snakk om inneklimaet produktene resulterer i. Spør derfor leverandørene om innholdet i produktene før du starter, og dra nytte av deres erfaringer. Med enkle tiltak kan inneklimaet i båten forbedres betydelig.

Inneklima i båt

Trepanel og -gulv er vanlig i norske hjem. Ville du behandlet vegger og tak med giftholdig impregnering? Kanskje blymønje på gulvet og Exylamon i garderobeskapene? Kona hadde antakelig flyttet og tatt med seg alle klærne sine. Og hadde byggemyndighetene fått nyss om ugjerningen, ville de forseglet rommet og nedlagt bruksforbud.

Men i trebåt er dette en vanlig overflatebehandling. ”Det lukter ekte trebåt” sier mange, når de står i en gassblanding av giftig impregneringsveske, kreosot og blymønje. Særlig eldre trebåter er så fulle av forskjellig giftstoffer at de kan betraktes som spesialavfall og uegnet som oppholdsrom for mennesker.

Hos Sjøfartsdirektoratet finnes det ingen forskrifter eller krav til inneklima i båt. Kun krav til ventilasjon av motorrom og batterier. Men i løpet av ti års tid vil det antakelig komme slike krav. Da vil mange av produktene vi bruker i dag være forbudte eller ha endret kjemisk innhold. I båtbransjen er det nå som det var i byggebransjen for 20 år siden. Da så vi undrende på de som snakket om inneklima.

Men det er nå på høy tid å overføre erfaringene fra boliger til båt. Særlig viktig er det i større båter der en kan bo i måneder om gangen. Heldigvis foregår det norske båtlivet for det meste om sommeren med åpne luker og rikelig lufttilgang. For god ventilasjon reduserer helseskader.

I Njord planlegger jeg en luftutskifting på minst det dobbelte av volumet i båten. Volumet er på ca 130 m³, og vifter må følgelig ha en kapasitet på 260 m³ pr. time. Gode børsteløse vifter kan i dag klare denne oppgaven med 50 W effektbehov. I tilegg kommer naturlig ventilasjon fra vind og ventiler. Skal vi spare inn strømforbruket, er det bare å bytte ut 2-3 glødelamper til diodelys. Ventilasjonen må skje i form av utsugning av luft fra bunnen av båten. På Njord ligger derfor dørkplatene med 2 cm klaring mot skrogsidene slik at luft kan sirkulere til rommet under. Luftsirkulasjon vil også forlenge levetiden på båten ved at fukt blir ventilert bort, slik at mugg og råte ikke får vokse. Luft som blir sugd inn fra utsiden av båten, kan forvarmes om vinteren ved gjennomstrømning i radiatorer, eller langs et utforet rør ned langs røykrøret til båtovnen.

Dickinson-ovnen som skal installeres i Njord leveres med en slik forvarmer for luft til å montere på avgassrøret.

Fukt er roten til alt ondt

Forståelse av fukt og er en vesentlig kunnskap for å bygge en trebåt og lykkes med overflatebehandling. Uansett hvor god maling du bruker, så vil alt være ødelagt dersom den påføres ved for høyt fuktinnhold og for lav temperatur. Fuktinnhold i luft og materialer følger enkle fysiske regler. Er det overskudd ett sted, så vandrer fukt til der det er underskudd / mindre fukt. Som eksempel er det mange som prøver å tørke båten om vinteren ved å sette på varme. Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn den kalde luften. Men når luften inne i båten blir fullt opp med fuktighet, så kommer fysikkens lov og prøver å sende overskudd av fuktighet inne i luften ut til utsiden der fuktinnholdet i luften er mindre. Kreftene bak fuktvandringen er store. På bygg vandrer fukt gjennom tykke betongvegger. I båten får en slik oppvarming som regel den følge at muggsopp og andre mikroorganismer blomstrer opp på grunnlag av varme og fukttilførsel hvis vi ikke sørger for omfattende ventilasjon.

Njord ble overflatebehandlet i november med et fuktinnhold i luften på ca. 90 prosent. Jeg leide inn en luftavfukter fra Malthus. Ny teknologi har fremskaffet gode luftavfuktere som kan fjerne 20 liter vann fra luften pr. døgn uten oppvarming. Luftavfukteren satte jeg inne i båten og dekket alle åpninger med plast. Skroget tørket ut på ca en uke. Pass bare på ikke å tørke for mye, for da sprekker trematerialene. Jeg stanset da skrogplanken var kommet ned til 11 prosent fuktinnhold.

Fuktighetsmåler for tre er et nødvendig verktøy. Dessverre er gode målere relativt dyre. Jeg bruker en SurveyMaster fra Instrumentcompaniet AS i Oslo. Instrumentet har den fordel at det kan måle med radiobølger i tillegg til innstikk av pigger. Dermed har jeg full kontroll over fuktutviklingen bak en malt overflate, uten å stikke hull. Forsegling av kryssfiner under dekk med Hempel Sealer, ble foretatt med en fuktighet i materiale på ca. 12 prosent. Båten vil etter forseglingen bli stående i 90 prosent luftfuktighet i vinter. Ved å kontrollere om fuktinnholdet i kryssfineren øker, kan jeg finne feil og mangler med overflatebehandlingen. Deretter kreves en ny runde med luftavfukter, slik ikke vann stenges inne i kryssfineren. Dermed kan jeg etterbehandle områder som suger fukt før de kles inn med isolasjon under dekk. Vær oppmerksom på at kondens under dekk krever en helt tett overflate for å unngå råteskader på finer. Men enda mer ødeleggende er lekkasjer fra utsiden av dekket. De må finnes og tettes umiddelbart. Her vil en fuktighetsmåler raskt indikere lekkasjen før skadene blir omfattende. Moderne fuktighetsmålere finner fukt hele 40 mm nede i konstruksjonen med radiobølger, og er enkle å bruke.

Under byggingen av Njord har jeg hatt mange besøk fra andre selvbyggere. Så godt som alle har spurt ”hvor er tørkesprekkene? ” Deres egne byggeprosjekter har fått store tørkesprekker i skroget, fordi de har bygget med materialer direkte fra utendørs trelastlager med høyt fuktinnhold. Furu som tørker krymper den 13 ganger så mye vinkelrett på fiberretningen som langs fiberretningen. Den liggende planken i skroget krymper følgelig 13 ganger så mye på høyden som de stående spantene plankene er festet i. Spantene holder igjen fuktbevegelsene, og sprekker og skader oppstår. Skroget på Njord ble bygget med nøye tørkede materialer med 12 prosent fuktinnhold. Jeg har ikke en eneste tørkesprekk, selv om temperaturen inne i plasthallen kommer opp i 35 grader om sommeren. Norsk Treteknisk Institutt har gode håndbøker om tørking av tre, se på www.treteknisk.no

Sliping av skroget innvendig

Skrogplankene er limt med epoksylim og innsiden er tilsølt med lim. Limet hindrer inntrengning av impregneringsveske, og må fjernes. Sliping av innsiden på skroget, krever godt verktøy. Kurvene buer innover og gjør at en flat disk/ rondell blir vanskelig å bruke. For polering av bil finns det 3-4 cm tykke polersvamper som kan festes på borrelåsen på slipemaskinen. Lim et borrelåsfeste på svampen, og det blir til en fleksibel sliperondell.

Langs spantene og i hjørner er en fiberdisk god å bruke. Jeg brukte en 17,5 cm fiberdisk med en fleksibel skive bak. Kanten på disken former seg etter trykk og underlag og er god å arbeide med.

Slipingen åpner porene i treverket og gir god inntregning og foranking til maling og impregnering. Vi må derfor ikke vente til treoverflaten oksiderer eller anløper igjen. Det beste er å påføre maling/olje rett etter sliping, helst innen to døgn.

I stevnene må vi tette overgangen mellom skrogplank og stevn med epoksylim. Vi må legge en 2-3 cm bred fuge som en hulkil ned langs stevnene. Det gjør at vann fra kondens, ankerkjetting m.m. ikke trenger inn, men renner ned i kjølen. Ved akterstevn må vi bygge opp fall forover, slik at bunnvann renner frem til lensepumpa. Løse kvister i plankingen kan bores ut og fylles med epoksy.

Behandling av skroget

Skroget består av 36 x 48 mm furuplank limt sammen med West System epoksylim. Utvendig er det bruk tre strøk epoksy og tokomponent maling under vannlinjen. Over vannlinjen kun tokomponent maling. Skroget er helt tett og lukket utvendig, tett som en plastbåt.

Vaagen Båtbyggeri fraråder å lukke skroget innvendig med epoksy. For det er vanskelig å komme til og få alle åpninger rundt bunnstokker m.m. behandlet. Og fukt går hurtigere inn i trematerialene enn den tørker ut. Dermed kan vi få en akkumulering av fukt og påfølgende råteskader.

Jeg valgte Hempels Impreg 1, en penetrerende impregneringsolje på alkydoljebasis. Den trenger inn i treverket og beskytter mot råte og sopp. Samtidig slipper den ut fuktighet slik at materialene får leve. Likevel danner oljen en overflatehinne som gjør at vann perler av.

Påføringen gjøres best med en stor beiskost. Trematerialene må være tørre (jeg hadde 12 prosent) og nyslipte, og luftfuktigheten i rommet må være under 65 prosent. For høy luftfuktighet kan føre til en overflatehinne av vann som hindrer impregneringen å trenge inn i treet. Så er det bare å legge på strøkene våt i vått med ca. 20 minutters mellomrom. Hempel anbefaler 4-6 strøk. Jeg la 5 strøk, men ga et par ekstra strøk på lys yteved som sugde olje. Malmrike områder sugde langt mindre.

På endeved la jeg minst 10 strøk. Bak endene på enkelte bunnstoker var det vanskelig å komme skikkelig til. Her presset jeg inn tynn skumplast dyppet i impregneringsveske og lot det ligge og trekke inn i endeveden. Skumplasten kan etterfylles med en kost fra utsiden. Pass på å kaste skumplast og tilsølte filler i en bøtte med vann for å unngå selvantenning. Det er også lurt å ha et pulverapparat stående klart hvis det tar fyr ved at en lampe eller ligne faller ned og antenner. Impregneringen var en hyggelig og grei jobb som tok fire kvelder og 30 liter impregneringsolje.


Forsegling av kryssfiner

Ubehandlet kryssfiner suger vann som en svamp. Jeg har målt fuktighet i fineren opp mot 26 prosent om vinteren. Mindre flater som var dårlig ventilert ble angrepet av muggsopp. Muggsopp kan slipes bort og uskadeliggjøres med en varmepistol. For de fleste sopparter drepes når temperaturen kommer over 45 grader, og vi slipper å påføre giftige soppdrepere. Kryssfiner mot skrog og dekk må forsegles i endene med en 3-4 mm bred fuge som sparkles opp med epoksylim. Limer vi fineren mot spantene med epoksylim, vil det hindre vanninntrengning i områder vi ikke senere ikke kommer til med behandling.

Før forsegling må skruehull fra skjøting, skader og hakk sparkles over med epoksy og slipes plane. En sealer lukker overflaten og hindrer vann i å trenge inn. En impregneringsveske derimot, forsegler ikke, men tilfører treet stoffer som hindrer sopp og råte. Kryssfineren må ha riktig fuktinnhold før forsegling, ca. 12 prosent. Jeg brukte Hempadur Sealer 599, en to-komponent epoksy-polyamid lakk med lav viskositet og meget god inntrengningsevne. Produktet blir brukt for reparasjon av glassfiberpest, men er ypperlig til forsegling av kryssfiner.

Når vi blader komponentene sammen, skal vi la blandingen stå i ca en ½ time slik at herdeprosessen kommer i gang og komponentene bygger seg sammen. Får herdeprosessen starte opp, unngår vi å få ”lommer” med herder som ikke reagerer med basen. I utgangspunket er begge komponentene meget skadelige for inneklimaet, men ferdig utherdet danner de et nytt produkt helt uten skadelige stoffer. Eksempel: På kjølen brukte jeg en Hepadur 45143 tokomponent maling. Den er godkjent som maling i lasterom for matkorn.

Luftfuktigheten i arbeidslokalet skal være under 65 prosent og temperaturen 10 °C for at produktet skal herde. Luftfuktighet kan binde seg med herderen og føre til en ufullstendig utherding. Men riktig brukt, er dette et produkt som kan anbefales på de varmeste. Det var overhodet ikke noe lukt etter at sealeren hadde herdet ut. Men ved påføring luktet det forferdelig. Bruk god gassmake og sørg for rikelig ventilasjon.

Sealer 599 ble brukt på all kryssfiner om bord. Sealeren etterlater en ”mattlakkert" overflate som er fin inne i skap. Men viktigst, epoksylim fester meget godt til sealeren. Dermed kan synlige skott limes på bord av 6 x 60 mm alm, etter at innredningen er montert. I bad skal jeg male kryssfineren i en varm hvitfarge. Tokomponent maling fester godt direkte på sealeren. Hadde jeg funnet dette produktet tidligere, hadde jeg behandlet all kryssfiner like etter montasje og unngått soppangrep om vinteren.

Sealer 599 er mer rennende enn vann og skaper mye drypp ved påføring. Bruk vernebriller når du maler over hodet. For å unngå søl på skroget bruker jeg dekkefolie med pålimt tape i ene kanten. Vi må anvende pensel for å arbeide sealeren inn i kryssfineren. Et alternativ er å bruke rulle og gå over med en fuktet pensel. Det går fortere og gir langt mindre søl. Etter tre strøk er fineren som regel mettet. Men endekanten kan få 10-15 strøk, for her trekker sealeren rett inn. Vær veldig nøye med å mette opp endekantene på kryssfiner. Det er helt avgjørende for å hindre fuktskader og oppsvelling.

Etter overflatebehandlingen, kan vi varme opp båten til ca 25 grader i en uke. Varmen vil fremskynde alle kjemiske herdeprosesser og fysisk tørrende malinger, og fjerne reststoffer. Etter oppvarmingen må vi ha en grundig utlufting. Metoden er brukt med gode resultater på nye boliger før innflytting.

Neste artikkel blir om bygging av styrhuset.

Utgave: 

Stikkord: 

VIL KLAGE: Cecilie Klem i KNBF sier arbeidet med å klage på vedtaket allerede er i gang. Generalsekretær Endre Solvang har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kulturdepartementet har avslått KNBFs søknad om momskompensasjon på over 12 millioner kroner.
OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Twitter icon
e-mail icon