Når det er mørkt

Når det er mørkt

Tekst: Lars H. Lindén og Hans Due

Foto: Atle Knutsen

Når man skal navigere i skjærgården etter at solen har gått ned er det sikreste tekniske hjelpemiddelet radar eller mørkekamera. De koster fortsatt ganske mange penger, og i mindre båter er det sjelden plass til en radarantenne. Derfor konsentrerer vi oss om de mindre båtene som kan ha plass til en liten kartplotter, men først og fremst vanlig navigasjon i mørket.

Egen og andres båt
Det viktigste ved nattnavigasjon er faktisk at man synes selv og kan se andre sjøfarende. Altså må man være ekstremt nøye med lanterneføring og at den er riktig slik at alle kan se hva slags fartøy man har omkring seg og om de kommer mot en eller går fra en eller er på kollisjonskurs og hvem som da har vikeplikt.

     Hvis man møter en båt i en farled, skal man se rød og grønn lanterner. Ser man bare det, er det en seilbåt under seil som kommer mot en. Ser man også en hvit lanterne over grønn og rød, er det en båt som kommer for motor. Man bør uansett holde mot styrbord når man møter båter, altså høyreregelen som på land. Da møtes rød lanterne mot rød lanterne, eller babord lanterne mot babord lanterne. Hvis man bare ser grønn lanterne hos båten som kommer mot en, er det fare for kollisjon, men den som kommer mot deg har vikeplikt. Ser du bare rød lanterne, eller rød lanterne med hvit over, er det du som har vikeplikt. Ser du bare en hvit lanterne, kan det være en annen båt du ser aktenfra, eller det kan være en mindre, saktegående båt, (under 7 meter og hvis fart ikke overstiger 7 knop), eller det kan være en båt under slep.

Helst to personer
Ved seilas i mørket har man langt færre referansepunkter enn seilas i dagslys. Derfor bør man sette ned farten betraktelig og gjerne stoppe helt opp innimellom for å sjekke posisjon og planlegge seilasen et stykke framover. Er du det minste i tvil om du vet nøyaktig hvor du er og hva som er foran deg, så stopp helt opp. Man bør om mulig være to personer som samarbeider om å føre en båt i mørket. En som styrer og har full konsentrasjon om det som sees forut og en som navigerer. Slukk eller demp alt lys ombord så langt det lar seg gjøre.

Instrumentbelysning som ikke kan dimmes bør man dekke til. Det er om å gjøre at nattsynet blir best mulig. En kartlampe med rødt, avdempet lys ødelegger ikke nattsynet som det kan ta opp til en halvtime å opparbeide, men som kan ødelegges på et par sekunder av en sterk lyskilde. Kartplottere skal ha nattstilling der lyset er helt neddempet og kanskje også slik at man kan gjøre om fargene slik at man får hvit skrift på mørk bakgrunn. Sterkt vinklede eller sotede frontruter kan også gi problemer med sikten. Da er det best å stikke hodet opp over vindskjermen eller gjennom takluken i styrhus.

     Man bør ha en kraftig lykt tilgjengelig for å lyse i retningen der man forventer å finne et sjømerke for å lokalisere det og sjekke at det har riktig farge. Det kan også være nødvendige å identifisere landemerker som nes, odder og skjær med lykten. Ha også en lyssterk kikkert tilgjengelig. Den kan man ofte finne sjømerkene i mørket mye raskere med.

Gå etter fyr
Når mørket faller på, viskes konturer av kystlinje, øyer, skjær og holmer sakte ut. Da begynner tusenvis av lysblink i forskjellige farger å spille opp. Sjøfarende nyter denne fyrenes symfoni. For har man partituret, kan man som dirigenten lose seg trygt i havn. Det sikreste er å velge farleder som er fyrbelyste. Fyrlyktene sender ut lys i fargesektorer og gjerne med spesielle mønstre av korte og lange blink. Dette for at vi lettere skal kunne identifisere fyrene og vite hvor vi er. Fyrenes blinkemønster er skrevet i sjøkartene. For eksempel har et av Norges mest kjente fyr, Færder fyr ved innseilingen til Ytre Oslofjord, karakteristikken 3 lynblink hvert 30 sekund og hvitt lys horisonten rundt.

Rødt, grønt og hvitt
Kystfyrene langs ledene er delt inn i fargesektorene hvitt, rødt og grønt. Regelen er slik at hvitt lys angir leden man skal følge. Når man styrer mot fyret i hvit sektor, skal den grønne sektoren ligge om styrbord og den røde sektoren ligge om babord. Det er trygt å sikkert å seile i den hvite sektoren. Den grønne og den røde sektoren markerer urent farvann, men for fritidsbåter kan det også la seg gjøre å seile i både grønn og rød sektor fordi de ikke stikker så dypt. Men det er viktig at man studerer kartet nøye for se hvor det urene farvannet befinner seg i disse sektorene. Er du i tvil om farvannet rundt deg, skal du kun gå på hvite sektorer når du navigerer etter fyrene. Men om du studerer kartet i god tid før du kommer inn i et farvann med fyr, kan du planlegge turen bedre slik at du også kan benyttet grønne og røde sektorer. For i en rød sektor kan det godt hende at grunnen som den røde sektoren angir, ligger mange nautiske mil fra fyret, og mellom grunnen og fyret kan det være åpent og farbart.

     Ofte overlapper fyrene hverandre. Da kan fyrsektorene benyttes til å finne omtrentlig posisjon. Hvis du styrer rett mot et fyr i hvit sektor og du ser et annet fyr til en av sidene for deg, kan du se hva slags lys det gir. Ser du for eksempel grønt lys fra fyret på siden av deg, kan du sjekke i kartet og se i hvilket område i den hvit sektoren du styrer mot at grønt lys kommer fra siden. Hvis lyset i fyret på siden av deg plutselig skifter farge, vet du enda mer eksakt hvor du befinner deg, for det er som regel bare et punkt der fyret skifter fra for eksempel grønn til rød sektor.

Brødsmulespor
En kartplotter er et glimrende hjelpemiddel, ikke minst for nattseilas, men det er fort gjort å se seg blind på plotteren i mørket og ikke få med seg trafikken rundt seg. Plotteren bør derfor kun brukes som en sjekk på egen posisjon med jevne mellomrom, og i korte øyeblikk. Hvis man ikke ser noen annen trafikk rundt seg, kan man bruke noen flere sekunder på plotterbildet, men det beste er å stoppe helt opp og sjekke kartplotter og videre vei fremover, og for all del; Ha papirkartet tilgjengelig slik at du ser posisjon både i kartplotter og i papirkartet. På papirkartene er gjerne fyrlyktene bedre identifisert med spesielt karakteristikk enn i kartplotteren.

 

 

Bildetekster:

 

Bilde 01

BØYER: I fyrbelyste leder er det ofte lysbøyer også, og her skal man ha grønt lys om styrbord og rødt lys om babord når man ferdes i farledens retning. Den er merket med pil i papirkartene. Her kjører vi i motsatt retning, og får da den grønne på babord side.

 

Bilde 2

LOMMELYKT: Lyset fra en liten lommelykt kan være nok for å kunne identifisere fargen på et sjømerke. Refleksene i toppen av merkene pleier å synes veldig bra.

 

Bilde 3

FYRSEKTORER: Fyrsektorene fra forskjellige fyr kan krysse hverandre. Her går vi mot Granholmen fyr i hvit sektor fra sørvest, og på høyde med Höggarnsbanks fyr møter vi hvitt lys og følger det til en ny farled. Bildet er fra Fugawis sjøkartprogram.

 

Bilde 4

INVERTERT: Et omvendt sjøkartbilde fra Seapilot. Her har vi valgt svart bakgrunn og hvit tekst for ikke å ødelegge nattsynet og lettere kunne lese kartet i mørket. Seapilot har også AIS-informasjon. Som vi ser er det en fiskebåt på vei sørover i Kosterfjorden.

 

Bilde 5

BRØDSMULESPOR: I de fleste kartplottere kan man legge ut spor etter seilingsruten sin. Såkalte ”brødsmulespor”. Hvis du vet at ruten du seiler på dagtid er den du skal bruke hjem igjen på natten, lønner det seg å legge ut brødsmulespor som man kan følge tilbake. Legg da turen godt utenom odder og langt vekk fra grunner, så er du sikrere på hjemveien.

 

Bilde 6

RØDT KARTLYS: Rødt lys på kartbordet ødelegger ikke nattsynet, men det kan være vanskeligere å skille detaljer fra hverandre i kartet.

 

Bilde 7

BRUK TAPE: Motorinstrumenter kan som oftest dimmes ned og i kartplotteren kan man såkalt invertere bildet, altså gjøre lys bakgrunn til mørk og omvendt for å minske forstyrrende lys. Lysdioder i for eksempel trimplan kan være veldig forstyrrende. Ta med litt sølvtape og sett over de sterkeste lysene ved førerplassen.

 

 

 

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon