MOTORTRØBBEL!

MOTORTRØBBEL!

MOTORTRØBBEL!

Dette er en tragisk motorhistorie om hva man ikke skal gjøre. Her er også mye å lære for dem som sliter med motortrøbbel. Tålmodig mekking, prøving og feiling, olje, blod og tårer.



Tekst: TRYGVE JOHANSEN

Tegning: MORTEN TEFRE

For å være sikker på at jeg skulle få enda en problemfri sesong i min Årø 28 AC, bestemte jeg meg for å ta ut Bedforden for å se om det var behov for å bytte pakninger og ettertrekking av skruer og muttere. På nyåret kom en kamerat som har kranbil og heiste Bedforden ut av båten. Vi satte den på en spesialbygget motorbukk med hjul inne i garasjen. Slik kunne vidunderet trekkes frem på gulvet og besiktiges og skyves tilbake i hjørnet sitt for å gi plass til familiens biler.

Etter dette forholdsvis alvorlige anfallet av arbeidslyst, ble jeg liggende på sofaen med fjernkontroll og kaffe i flere dager. Motoren på ca. 70 hk ble stående urørt i garasjen. Selv om det var mange kanaler å velge mellom, drømte jeg stadig om å ha en motor som orket å dytte min vakre Årø i litt mer enn 8,5 knop.

I slutten av februar kom en båtkompis på besøk og jeg var dum nok til å dele noen av mine drømmer med ham. Uten forvarsel dro han meg ut av sofaen, dyttet meg inn i bilen og snart var jeg en stolt eier av en “ny” Bedfordmotor på ca. 98 hk. og 2 000,- kr. fattigere.

Den “nye” motoren var en komplett lastebilmotor med radiator, kompressor og gear, montert på en stålramme. Selgeren forklarte at før han satte motoren til lagring for ca. 5 år siden, hadde han fylt motorolje i hele drivstoffanlegget, slik at ikke dyser og dieselpumpe skulle sette seg. Ny motorolje var også fylt til ca. 10 cm over max på peilepinnen, og frostvæsken i kjølesystemet skulle holde til – 50°C.

Vi klargjorde vidunderet og startet opp. Etter rolig gange på ca 700 omdr./ min., ruset vi opp til 1500/2000 omdr./ min. Ingen oppdaget at røyk og sot lå tungt over nabolaget, før vi registrerte at min sølvgrå personbil var blitt sort med noen få lyse prikker! Etter ca. 15 minutter ble motoren stoppet og beundringen var stor, den latet hverken olje eller vann og ganglaget var helt nydelig! Kaffe ble servert og praten gikk livlig om spreke hester og hvor fort Årø`n skulle gå.

Alt marineutstyret på 70 hester`n ble demontert og motoren ble plassert i “skammekroken”. Det “nye” vidunderet ble renset for radiator og andre bilkomponenter og fikk hedersplassen på motorbukken. Noen uker senere var Bedforden klar for siste finpuss og vi sprøytet den marineblå. Nå hadde jeg endelig fått meg en nyovermalt kjempe som skulle dytte Årø`n i mellom 10 og 14 knop!

En så vakker motor måtte ha et pent hjem, så en kamerat ga meg et spann med topcoat, slik at jeg kunne male motorrommet. Jeg hentet herder i kjelleren, men hadde på det tidspunktet 3 flasker med herder og en flaske med vanlig malingsherder og alle var helt like. Dagen etter oppdaget vi at jeg hadde tatt feil flaske! Kona og jeg skrapte først av uherdet topcoat med malerskrape og vasket deretter hele rommet med aceton! Neste malerstrøk herdet som forventet og motoren ble heist på plass.

Sjøsetting

Kompisen med sin Marex Friendship 32 og jeg skulle sjøsette samtidig og kjøre til båtplassen på Hvaler. En motorkyndig kamerat ble med meg.

Motorene ble startet opp, og vi var underveis. Bedforden malte som en katt og vi målte 12 knop! Ved Steilene tittet motoreksperten i motorrommet, og kom med følgende melding: -Det spruter olje opp fra svinghjulet!

Vi var sikre på at det var pakningen på veivakselen som svettet, men trodde at den etter hvert skulle svelle og dermed tette seg, slik at vi kunne nå målet. Ved Drøbaksundet så vi at ferden måtte avbrytes.

Vi regnet med at Vindfangeren Løft & Båtservice A/S kunne gi oss nødhavn i noen dager, samtidig som at vi der kunne få løftet båten opp med kranbil og tatt den hjem. Dette forklarte vi havnesjefen, og spurte hva han skulle ha i leie. Men der skulle det ikke løftes noen båt uten videre sa sjefen, for skulle det løftes så var det han som skulle løfte, og det skulle koste 750,- kr. i tillegg til havneleien !!

“Du måkke komme her og komme her, du måkke komme her og komme her, for det er faktisk jeg som er sjefen i denne havna her, så du måkke komme her og komme her.”

( ref. Øystein Sunde )

Slep til Son

Vi takket sjefen og satte slepekurs for Son. Her ble vi mottatt av en hyggelig havnesjef som geleidet oss på plass. I denne havna kostet leie av plass og løftegebyr kr 250,-….

Hjemme fikk vi motoren ut og inn i garasjen. Bedforden ble lagt opp ned i motorbukken og demontert. Der oppdaget vi at det ikke bare var pakningen som var ødelagt. Veivakselen hadde gamle skader på midterste lagerflate, og var så slitt at den måtte slipes. Etter en ringerunde til “forståsegpåere” ble veivakselen til motoren i “skammekroken” løsningen. Den var til vår store forbauselse nesten ikke slitt !

Nye bærelager og pakninger ble bestilt pr. ekspress, og jeg var blitt enda fattigere.

Da motoren var klar for montering i båten, heiste kameraten min den meget profesjonelt på plass. Jeg tok plass i kapteinstolen mens han luftet dieselsystemet. Endelig kom ordren fra motorrommet, start opp! Bedforden snøftet noen ganger, men så malte den på nytt som en katt. Etter ca. 24 sekunder dalte turtallet fra ca. 800 og ned til 0 omdr./min. Så ble det stille helt til min gode venn utbrøt: -Dritten har skjært seg! Han sang ikke sjømannsviser lenger, med kom derimot med en strofe som ikke egner seg på trykk.

Bedforden ble lagt på ryggen i motorbukken på rekordtid. Bunnpanne og lagerbukker ble demontert. -Midterste bærelager er sveiset fast til veivakselen, kom det tørt fra kompisen og konklusjonen var at rengjøringsarbeidet ved forrige lagerskift antakelig ikke var godt nok utført.

Nytt forsøk hjemme

Etter 14 dager med skruing og vasking av deler, var Bedforden påny klar for oppstart, men denne gangen skulle den startes i garasjen. Kjølevann og olje ble fylt og hageslangen ble montert på sjøvannspumpa. Jeg tok startkablene og satte dem på startmotoren og Bedforden startet på direkten! Denne gangen så det ut til at vi hadde vunnet, motoren gikk som ei klokke!

Kaffen fløt og praten gikk livlig om hestekrefter og knop, med Bedforden kaklende i garasjen som bakgrunnsmusikk.Jeg var litt rastløs og mente det var på tide å se etter eventuelle lekkasjer, så jeg fant frem lommelykten og lyste på alle nipler og dyserør. Lystrålen stoppet på en stripe med olje som startet ved toppakningen og rant nedover motorblokken. Toppakningen måtte skiftes !

Nytt forsøk med ny pakning. Jeg tok startkablene og satte i gang. Bedforden startet igjen på direkten! Kaffe ble servert, men praten gikk ikke like livlig som ved forrige oppstart. Påny gikk jeg for å inspisere. Denne gangen stoppet lysstrålen på en liten bekk med vann som kom fra selve motorblokken! Motoren var frostskadet på flere plasser, og dette oppdaget jeg ikke før nå. Jeg så for meg en båtsesong på land. Motoren på bukken i garasjen egnet seg kun til moring.

Motorparken øker

Etter noen dager på sofaen, uten fjernkontroll, var kona og jeg enige om at skulle vi på vannet, måtte det handles raskt. Finansiering av en brukt Volvo MD 40 ble ordnet og herligheten ble hentet i Langesund.

Hjemme fremsto garasjen som et skikkelig marineverksted. Med Volvoen på tilhengeren, en Bedford i “skammekroken”, samt en nyovermalt Bedford på motorbukken.

Fredag kveld kom kameraten med tommestokk og vinkler for måltaking av motor, og vi planla ny motorbedding. Volvoen var nemlig 20 cm smalere enn Bedforden. Etter at Volvoen var heist inn og ut av båten flere ganger, kunne den endelig skrues fast på sin nye arbeidsplass sent søndag kveld.

Mandag morgen bestilte jeg ny flens mellom propellaksel og gearkasse. Flensen var ikke lagervare, så den ble bestilt fra Sverige og skulle sendes flypost til Oslo. Tirsdag middag bekreftet postverket at flensen var kjørt ut til kunden med bil, men der var det ingen som hadde mottatt noen flens. Den var dessverre levert til nabobedriften, fikk jeg til slutt opplyst hos postverket! Onsdag formiddag ble flensen hentet, og på kvelden skulle den festes til propellakselen, men dessverre så passet den ikke! Torsdag morgen var jeg på plass hos leverandøren med den ubrukelige flensen, og etter litt leiting i kataloger, hadde jeg en ny flens i handa som leverandøren hadde på lager!

Samme kveld var flensen på plass, båten på vannet og endelig var alt klart til prøvekjøring. Vaierne for gass og gear var for korte, slik at kompisen måtte sitte i motorrommet og fungere som fjernstyrt motorkontroll. Enda en gang tok jeg plass i kapteinstolen mens han luftet dieselsystemet, og omsider kom ordren fra motorrommet, start opp! Jeg vrei tenningsnøkkelen på start og Volvoen ristet og kaklet i ca. 10 sekunder før den freste opp i 2500 omdr./ min. med et brøl. Kompisen smilte så bredt at han nesten hadde ørevoks i munnvikene, og jeg gledet meg som en unge til å teste uhyret.

Jeg foreslo at nå kunne motoren rusle litt på tomgang, og at vi skulle ta en kaffe og vaffel på båthavnas kafé. Etter en stund ble vi begge urolige og gikk for å se om alt var i orden, men det var ingen grunn til panikk. Volvoen gikk like rolig og det så ut som den trivdes i sitt nye hjem.

Endelig!

Fortøyninger ble løsnet, og jeg ga beskjed om at uhyret skulle settes i gear. I fire knop “gled” vi stille ut fra båthavna, og motorkontrolleren satt bare og ventet på å dra i en hyssing som han hadde festet til gasspådraget. Da vi var kommet utpå, fikk han beskjed om å dra i hyssingen, og turtallet økte til 1500 omdr./ min. på direkten. Etter det var det bare fingerspråket som nyttet, p.g.a støy fra det åpne motorrommet, og en finger i været betydde 100 omdr./ min. opp osv osv.

Ved 2700 omdr. gjorde Årø`n 16 knop og vi hadde Donald-øyer og smil rundt hele hue! Etter en meget vellykket prøvetur, var jeg sikker på at etter bare litt småpirk, kunne Årø`n settes på sjøen med kurs for Hvaler.

Akkurat da så det ut til at jeg skulle få en uproblematisk sommer. Men det viste seg at jeg heller ikke denne gangen var helt ferdig med problemene. Også denne motoren svettet olje ved svinghjulet, og det viste seg at pakningen i bakant av motorblokka var lekk. Men nå var jeg så lei av oljelekkasjer og skruing at jeg bestemte meg for å forsøke å tette dette utvendig.

En telefon til en kompis som er ekspert på luriumstoffer ga resultat. Han kom med en seig og ubeskrivelig guffe som han klinte over lekkasjepunktet etter at han hadde slipt og rengjort området med aceton.

For første gang kunne vi vinke til kompisen og Marex`n i 15 knops fart. Vi koste oss på vannet hele helgen før feriestart. For første gang hadde vi brukt båten uten at jeg måtte vaske hendene med “Ren og fin”.

Enveiskjørt

Men et nytt problem lå på lur. Gearet sluret. Før jeg installerte motoren, spurte jeg hos Volvo Norge A/S om jeg kunne kjøre høyregående propell på et gear som tidligere hadde gått med venstregående propell. Til dette svarte vedkommende at det kunne jeg gjøre, og at denne type gearkasse var beregnet for å gå begge veier. Samtidig forklarte de at ved dobbelinstallasjoner gikk den ene kassen til venstre og den andre til høyre.

Etter at jeg merket sluringen, ringte jeg til Volvo Sverige for å kontrollere at dette stemte. Det var i orden, men hadde kassen først vært installert som venstregående, måtte den også i fremtiden ha samme dreieretningen på fremdrift, ble det opplyst! De sa også at det hadde vært lurt å fylle en tykkere olje på gearet.

Etter denne meldingen byttet jeg straks propell og skiftet olje. Da avtok sluringen og var helt borte opp til 8,5 knop. Jeg underrettet sjefen på verkstedet der jeg kjøpte motoren, og fikk beskjed om at jeg kunne sende gearkassen til ham når sesongen var over så skulle han fikse det vederlagsfritt.

Kona og jeg kunne endelig ta en velfortjent ferie, og vi dro til Gøteborg. Etter nesten tre uker kunne se tilbake på en opplevelsesrik tur med bare gode minner.

En oppsummering viser at jeg etter salg av Bedfordene, skal kunne dekke utgifter til kjøp av den “nyovermalte” samt utgifter til lager, pakninger og div. deler.

Volvo`n kostet meg kr. 48.000,- og jeg tror at jeg tror jeg har en motor som kan “kakle” i mange år fremover.

Jeg mener at etter alle disse prøvelsene, og med helsa i behold, burde Den Norske Stat gi meg en oppmerksomhet for at jeg ikke har benyttet meg av psykiatrisk krisehjelp i forbindelse med motorskiftet i min fritidsbåt.

En takk også til kompisen min for at han fikk meg med på all skruingen på Bedfordene, slik at jeg blei så lei dem at jeg kjøpte Volvo`n.

Utgave: 

Stikkord: 

DE STERKE MERKEVARENE Båtliv og Båtmagasinet slår seg sammen. Her redaksjonssjef Jørn Finsrud (t.v.) redaktør Atle Knutsen og ansvarlig redaktør Ole Henrik Nissen-Lie.
Norsk Maritimt Forlag AS har kjøpt Båtmagasinet fra Aller Media og slår det sammen med Båtliv.
Endre Solvang i KNBF er lang med alvorstynget enn hva dette bildet viser. KNBFs søknad om momsrefusjon på vegne av båtforeningene er avslått.
Vi oppfyller kriteriene til momsrefusjon. Derfor stiller vi oss uforstående til avslaget og er svært skuffet, sier generalskretær Endre Solvang i KNBF. Dersom KNBFs klage ikke fører frem vil norske båtforeninger få 12 millioner færre kroner å rutte med kommende år.
VIL KLAGE: Cecilie Klem i KNBF sier arbeidet med å klage på vedtaket allerede er i gang. Generalsekretær Endre Solvang har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kulturdepartementet har avslått KNBFs søknad om momskompensasjon på over 12 millioner kroner.
OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
Twitter icon
e-mail icon