Med bikkje om bord: Et hundeliv

Med bikkje om bord: Et hundeliv

Med bikkje om bord:

Et hundeliv

- Når mor og far finner frem redningsvesten vet jeg at jeg har noe å glede meg til, tenker Bilbo. Logrende svinser han rundt på kaien, utålmodig etter å komme seg om bord i båten.

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Men Bilbo (7 ½) innrømmer at det ikke først og fremst er selve båtturen han ser frem til. Gleden ligger i å være med flokken på tur, gå i land for å leke, bade og kanskje treffe noen hundevenner. Hannhunden er en livsglad Flat-coated retriever – en skikkelig ”Salty dog”, med fartstid som skipshund både på seilbåt og motorbåt. Rasen kjennetegnes ved at de er aktive, lekne og at de elsker vann – i alle former. Bilbo deler gjerne sine båterfaringer med andre hunder, og hundeeiere. – For å være helt ærlig så er det vel egentlig ingen hunder som stortrives med å være i båt. Vi hunder er nok laget slik at vi foretrekker fast grunn under potene. Dessuten liker vi ikke å være for lenge i ro, og selvfølgelig går vi ikke på do hvor det skulle være, forklarer Bilbo. Han understreker at det derfor er viktig at eierne tilrettelegger forholdene best mulig for de firbeinte. At de gjør det behagelig for hele mannskapet. For det er vel slik at det heller ikke er hyggelig for oss dersom ikke bikkja har det godt.

Flytevest til alle

Første bud er å alltid ha flytevest på hunden så lenge man er under fart. Selv om mange hunder er gode svømmere, kan de lett få panikk dersom de faller over bord. De kan også raskt bli utmattet og nedkjølt. Dessuten kan det være svært vanskelig å finne igjen en hund som ligger i vannet. Flytevesten skal alltid ha en kraftig farge for at hunden skal være synlig. Vesten har et solid håndtak på ryggen, slik at hunden kan heises om bord dersom den havner i sjøen. Det kan være lurt å la hunden prøve vesten ”på ordentlig” – la den ta noen svømmeturer med vesten på, slik at bikkja blir vant til å bruke den. Kanskje trene på å få bikkja om bord igjen i båten. Som en ekstra sikkerhet finnes også moderne utstyr til hjelp. Blant annet har Raymarine et trådløst MOB-system, som varsler dersom noen faller i sjøen, eller kommer en viss avstand fra basen. Det er en liten elektronisk sak (LifeTag), som festes rundt håndleddet på folk, eller i hundens halsbånd. Faller noen over bord vil det gå en kraftig akustisk alarm og veipunkt settes av på kartplotteren.

– Når det er litt sjøgang bruker vi alltid sikkerhetsline på hunden, forklarer Inger Lauritzen, som er Bilbos matmor. Hun understreker at linen aldri skal festes i halsbåndet, men i vesten. Faller hunden over bord er det stor fare for at den blir kvalt dersom linen er festet i halsbåndet. – Det høres ikke bra ut, sier Bilbo betenkt.

Tidlig krøkes

Bilbo forteller at han ikke har hatt større problemer med å venne seg til båtlivet. For andre firbeinte har det ikke gått like bra. – Kunsten er å få hunden til å forbinde båtturen med noe positivt. Begynn med noen småturer på fjorden, og ta lengre turer etter hvert. Gå i land og la hunden gå tur og leke, forteller Inger. Hun legger til at det beste er om hunden kan bli vant til å være i båt allerede fra den er valp.

Problemet begynner gjerne på bryggekanten. Flytebryggene er vinglete og båtriper som skal forseres er høye. Det samme problemet dukker opp når hunden skal på land. – Mor og far måtte kjøpe en liten gummijolle til meg. Den bruker de når de skal frakte meg til og fra land, sier Bilbo ivrig. For han stortrives i den lille gummibåten. Men det er da en fordel om det er en lett tilgjengelig badeplatform på hekken. Bilbo demonstrerer villig hvordan han går i jollen, og hvordan han kommer seg om bord i båten via hekken. Det finnes ellers spesielle hundeleidere på markedet. De er sammenleggbare og kan brukes både som landgang og til å få hunden om bord fra vannet, eller fra en jolle dersom båten ikke har badeplatform.

- Det er spesielt viktig at hunden ikke opplever båtlivet som stress. Er eieren rolig, blir også hunden rolig og trygg. Stress avler stress, slår Inge Lauritzen fast. Bilbo sier seg helt enig. – Båtliv skal være kos, sier han og tar seg noen store slurker vann fra skålen. For ferskt vann skal alltid være tilgjengelig for hunden.

Sjøsyk

Vi spør Bilbo hvordan han har det med sjøsyke. – Det hender at jeg blir litt uvel dersom det er store dønninger, men ellers går det veldig bra. Selv om jeg er svart ser jeg ikke svart på det. Men jeg kjenner andre hunder som er ganske plaget, forteller han til Båtmagasinet. Skulle dette være et problem for hunden kan man kontakte veterinæren for å få medisiner. Det brukes samme medisin som mot bilsyke og reisesyke. Til en viss grad kan problemer med sjøsyke bli bedre med tilvenning til sjøen, og ofte går sjøsyke raskere over for dyr enn mennesker. Skulle det imidlertid være et vedvarende problem, bør man nok begrense hundens båtturer. Kanskje vil den ha det bedre ved å være på kennel. Eller som den anerkjente, amerikanske seiler og veterinær, Dr. Merrithew, sier til bladet ”Boat”: ”Sometimes the best boat dog is one you leave at home”. Uansett må man tilpasse seg ved å kjøre rolig dersom det er sjøgang, og gjerne holde seg unna åpne havstrekninger. En sjøsyk hund vil pese og tydelig vise at den er utilpass. Unngå å mate hunden rett før båtturen.

Huggormtabletter skal alltid være tilgjengelig om bord. Når man er på båttur kan det gjerne ta tid å få hunden til veterinær. Ha også med litt førstehjelpsutstyr for hund, og redskap til å fjerne flått med.

Glatte dekk og dørker

- Det mest ubehagelige er egentlig glatte dekk og dørker, betror Bilbo oss. Likevel får de ganske godt fotfeste siden hunder svetter gjennom tredepotene, slik at de blir fuktige og dermed gir friksjon. Men pass på at klørne ikke er for lange, for da glir de lettere og lange klør kan sette seg fast i beslag på dekk. Dessuten riper lange klør lettere opp treverk om bord. Dersom hunden er redd for å gli, kan man venne den til å ha ”båtsko” i form av gummisokker, som egentlig er laget til bruk ved bandasjering. Det er greit å ha et utvalg i sklisikre matter, til å legge på dørk og dekk. Ikke minst er dette nyttig på seilbåter, som gjerne ligger litt på skrå under seilas. Bilbo har funnet seg godt til rette på en slik matte. Her kan han slappe av og finne roen. Det er begynt å bli litt sjøgang, så han foretrekker å være under dekk. Men straks vi slakker av på turtallet våkner han til liv. Det kan være et signal om at vi nærmer oss land. Bilbo forteller til Båtmagasinet at etter 5-6 timer om bord er det på tide å ta seg en tur på land. En voksen hund bør ikke være mer enn 8 timer i båten. En valp har behov for å tisse ganske hyppig. Inger forteller at hun alltid lufter hunden før de drar ut på sjøen, slik at den er ”ferdigtisset”. Det er ikke noe problem å lære hunden å tisse på kommando. Dessuten har særlig aktive hunder behov for å få ut litt ”spring” av kroppen før båtturen. Da blir de roligere og mer tålmodige om bord.

Båndtvang

Bilbo har endelig fått landlov. Inger Lauritzen er opptatt av at alle hundeeiere må overholde båndtvangen. Både på grunn av dyrelivet, men også av hensyn til dem som kanskje ikke er så begeistret for hunder. – Har man hund må man lære å vise hensyn, slår hun fast. Samtidig bør enkelte være flinkere til å ta hensyn. Både for barn og hunder kan det være et problem at ubetenksomme folk slenger fra seg søppel, flasker og engangsgriller i fjæra. Det er lett for en hund å kutte seg opp på glass-skår eller brenne seg på griller som ikke er slukket.

- Om ikke folk kan oppføre seg, så går jeg bare og rister meg tørr ved dem, sier Bilbo med et glis. Han gjør oss fortrolig med hunderegelen som sier at etter en svømmetur så skal man alltid riste seg så nært som mulig et menneske. En regel Inger kan bekrefte. Hun sier at det kan være greit å unngå de travleste havnene når man har med seg hund. Det er bedre å velge et sted hvor både hund og eier kan få seg en god kveldstur. Selvfølgelig går de ikke på land der det er fuglereservater. For selv om hunden ikke dreper fuglene, kan det få katastrofale følger dersom fugleungene blir skremt bort. Bilbo nekter på det mest bestemte at han driver med slikt. – Jeg må alltid gå i bånd, bortsett fra når jeg svømmer, betror han oss. I likhet med Bilbo liker de fleste hunder å ta seg en svømmetur. Etter at dyret har vært i saltvann bør det spyles for å få bort salt fra hud og pels. De må være tørr før de tar kveld om bord. Når det gjelder hundebading skal man være oppmerksom på blågrønne giftalger. Alle hundeeiere bør lære hvordan de ser ut, for ansamlinger av alger kan dukke opp før mediene får advart mot dem. De er meget giftige for hunder.

Bilbo tenker ikke så mye på dette. Han har lagt seg til å sove på dørken. Rykninger i kroppen forteller at han drømmer. Kanskje om den nærgående måken han måtte kjefte litt på, eller om den fordømte katta i nabobåten, kanskje om sommerens flotte båtturer – eller kanskje om lekre Fido fra Fitjar.



Valgets kvaler

Spørsmålet er om det er hunden eller båten som kom først. Har du allerede hund, og skal kjøpe ny båt er det greit å velge en hundevennlig båt. Det er en båt hvor det er lett å komme om bord og i land. I alle fall dersom du har en hund som er så stor at den ikke kan bæres. Mange nye båter har god badeplatform med åpning i hekken, slik at det er lett å komme om bord fra kai eller jolle. Det er også greit om det er åpning i siderekken, og det er fint om det ikke er for bratte trapper under dekk. Et bredt dollbord gjør det lettere for hunden å bevege seg rundt på båten. Flybridge vil en større hund sjelden få glede av.

Har du allerede båt og skal gå til anskaffelse av hund, er det greit å velge en hund som egner seg om bord. Selv om de aller fleste raser kan tilpasse seg et liv i båt, er idealet en hund som er liten og robust, samtidig som den sosial. En hund med mye pels vil være vanskeligere å få om bord i båten om den faller i sjøen. En stor hund vil ta mye plass om bord. Ettersom båtlivet skal være sosialt er det grei å velge en hund som ikke er ”havnas skrekk”. En illsint og skremmende hund er ikke noe særlig å komme i land med.

Noen raser skiller seg ut som spesielt egnet. Det er gjerne hunder som er fremavlet for å bruke i og ved vann. Både Flat-coated retriever og Golden retriever elsker vann, og er mye brukt som apporterende vannhunder ved ande- og sjøfugljakt. Pudler og irsk vannspaniel er også hunder som er brukt til slikt. Curly-coated retriever ble brukt av engelske fiskere som skipshund, og er fortsatt en velegnet hund for båtfolk. Tolleren (nova scotia duck tolling retriever) er også en god vannhund, og har den fordelen at den er mindre enn de andre retrieverne – rundt 20 kilo. Newfoundlandshunden er en god vannhund, som mange steder blir brukt som redningshunder på strender og i skjærgården. I sin tid brukte faktisk fiskere slike hunder, blant annet til å svømme i land trosser med. En ypperlig vannhund, men ulempen er at den er stor og tung – en hann opp til 70 kilo. Mange båtfolk har fuglehunder, og det fungerer vanligvis greit. Ulempen er at de ofte er litt rastløse om bord, og at de krever mye mosjon når de er i land. Til syvende og sist er det likevel den enkeltes hund personlighet som er det mest avgjørende om den fungerer som en ”Salty dog”.

Utgave: 

Stikkord: 

ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
- Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han handlingsplanen fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim. Foto Sjøfartsdirektorate
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok i januar i år initiativ til å få på plass en handlingsplan for å få ned antall alvorlige ulykker forbundet med bruk av fritidsfartøy. I dag ble planen overlevert ministeren.
FÆRRE DRUKNET: Gledelig nedgang i antall omkomne på sjøen. Illustrasjonsfoto: Peder Gjersøe, NTB/Scanpix.
De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser at antall omkomne ved bruk av fritidsbåt går ned. I første kvartal i år omkom ni personer, tre færre enn i samme periode i fjor. Dette er det laveste tallet som er registrert i sjøfartsdirektoratets statistikk.
Twitter icon
e-mail icon