Lindåsstraumen,Sjøsluse med sus

Lindåsstraumen,Sjøsluse med sus

Lindåsstraumen

Sjøsluse med sus

Mellom Lurefjorden og Lindåsosane i Nordhordland ligger Lindås sjøsluser. Her maler strømmen opp i åtte knop, med et herlig, historisk sus. Snart er Lindåsstraumen igjen temmet med sjøsluse – slik den var mellom 1908 og 1963.

TEKST: ATLE KNUTSEN

FOTO: HANS DUE OG ATLE KNUTSEN

Sjøslusene sør for Spjotøy hadde nemlig en nokså kort karriere, fra de sto ferdig i 1908 til de ble overlatt til seg selv og forfallet drøye 50 år senere. Da var bilen og asfaltert riksvei for alvor blitt tidens løsen, og gammeldampen var utkonkurrert som navlestreng mellom by og veiløse grender. Den ferdselsåren som gjennom flere århundre hadde vært kystens riksvei – endatil gitt landet sitt navn, nemlig nordvegen - mistet mye av sin tidligere betydning. Dermed ble de fire portbladene til sjøslusen på Lindås åpnet for siste gang, og den sterke tidevannsstrømmen fikk igjen leke fritt i det steinsatte, 38 meter lange løpet, slik den alltid hadde gjort. Med det var også sjøslusene i Skjoldastraumen sør for Haugesund, som ble bygget samtidig med Lindåsslusene, igjen den enste aktive sjøslusen i landet – noe den fremdeles er. Selv om det med forsiktighet hele tiden har vært mulig å ferdes gjennom strømmen og inn til Lindåsbygda for en matbit på Lindås Brygge, er det først når slusene står ferdig i løpet av 2008 og 2009 at det fascinerende farvannet i Lindåspollen igjen blir tilgjengelig for alle båtfarende.

Lunge i landet

Linåsstraumen og farvannet på innsiden er en del av den indre farleia, som er blitt betegnelsen på det godtbeskyttede farvannet mellom Bergen og Fensfjorden. Her gikk selve riksveien langs kysten gjennom Alverstraumen, Radsundet, Lurefjorden og de strie ”straumane” nord i Austrheim mot Fensfjorden. Og gjennom alle tider med handelsfart langs kysten, har den indre farleia vært en hovedåre for både person- og varetransport. Som i et veikryss midt i dette landskapet ligger Lindåsbygda på Lindås, og her gjør leia en avstikker inn i Lindåsbassenget med sitt brakkvann og innlandstopografi. Som en lunge i Lindåslandet mellom Lurefjorden og Austfjorden, er Lindåsbassenget forbundet med sjøen gjennom den strie og trange Lindåsstraumen. Fra 1908 til 1963 var den selve navlestrengen mellom Lindås og omverdenen – den gjorde strømmen trygt farbar for både småfarkoster og større, rutegående fartøyer. Med dampbåten kom også utbyggingen av rutenettet utover 1870-årene, og Lindås ville også ha sitt navn på rutekartet. Allerede i 1876 søkte Lindås kommune om bli stoppeplass, men først i 1903 begynte bygningsarbeidene.

Fra Lurefjorden kommer vi først til Kjerringstraumen, og passerer betongkaien som har fått navnet ”Pinebenken” fra den tiden sjøfarende ble tvunget til å ligge her på nedsiden av strømmen – i påvente av at vannet skulle snu.

Allerede ved ”Pinebenken” ble vi bleke om nebbet første gangen vi forsøkte å forsere slusen. I fjor sommer var vi tilbake, denne gangen to mann som forventningsfullt stakk baugen opp i strømmen: I åtte knops motstrøm er det ikke mannekraft, men maskinkraft som gjelder. En lett angstbitersk journalist la klamme hender om ratt og spaker, og lot det stå til.

Vi har fått med oss både de største svenske og norske kanalene på egen kjøl, samt Saltstraumen, men den utemmede strømmen ut av Lindåsosen får slusekammeret på 38x7,6 meter til å virke lite når den renner som striest. Det gjelder å korrigere kursen raskt for å unngå at hekken smeller inn i de steinbesatte sidene. Det gikk bra, både ut og inn.

Settes i stand

At Lindåsslusen nærmest ble forlatt og glemt i 1963, var i mange år en samferdelshistorisk skamplett. Men, i 1999 våknet et bredt engasjement på tvers av kommunale-, fylkeskommunale- og næringslivsinteresser, og prosjektet Den indre farleia ble etablert. Målet var i første rekke å sette i stand Lindås sluse – men etter hvert har prosjektet blitt kraftig utvidet og omfatter nå hele den historiske farleia som turistmål. Restaureringsarbeidet har gått i rykk og napp, og sluseportenes hjemkomst har vært annonsert flere ganger. Men, ifølge prosjektleder Ole-Jakob Aarland i Lindås kommune skal to av fire par sluseblad være på plass igjen til høsten, og resten forhåpentligvis i 2009.

- Restaureringen har blitt hindret flere ganger underveis, både teknisk fordi det har vært vanskelig å få tak i utstyr til å klinke portene, men også økonomisk. De siste årene har imidlertid arbeidet gått jevnt fremover på Dåfjorden Slipp i Sunnhordland, forteller Aarland, som snart håper å kunne by på en helt spesiell attraksjon i et unikt marint miljø i Lindåspollen.

- Lindåspollen er et såkalt mare minimum – som gir livet i sjøen helt spesielle betingelser. Egentlig er det fire forskjellige havnivåer som skiller Fjellangerpollen, som er den innerste delen av dette sjøsystemet, fra havet utenfor. Her inne har det vært drevet østersproduksjon, og vi har en unik, 6.000 år gammel ”fossil” sildestamme som er blitt stengt inn på grunn av landhevingen etter istiden, og som gjør området marinbiologisk svært interessant, sier Aarland.

Målet for reisen

Selv med vanskelige strømforhold, er farvannet i Lindåspollen populært blant båtfolk og fortøyningsmulighetene i denne ”innlands” skjærgården er mange. Likevel er det Lindås Brygge som trekker til seg mange båtfarende – og det med god grunn. Selve tettstedet Lindås er et stille og fredelig sted, og aktivitetstilbudet i bygda knytter seg først og fremst til den gamle meierikaien hvor restauranten Lindås Brygge har et komplett marinatilbud og pub. Her er en velorganisert gjestehavn med solide brygger og gode fortøyningsmuligheter, ca 20 minutters gange i snekkefart fra slusene.



FAKTA: SALTVANNSSLUSE

Det spesielle ved en saltvannssluse (også kalt sjøsluse) er at strømmen kan gå begge veier, i motsetning til en elvesluse der vannet bare renner en vei. Når strømmen renner inn, tar de to ytterste sluseportene trykket. Når vannet renner ut, tar de to innerste portene trykket. Hvor lang tid det tar å fylle slusen er avhengig av flo og fjære, og hvor sterk strømmen er.

(KILDE: www.kanaler.arnholm.nu)



FAKTA: LINDÅS BRYGGE

Posisjon:

Sjøkart:

Den norske los:

Kommune: Lindås

Nærmeste by: Bergen

Antall gjesteplasser: 20

Havneleie pr døgn: 75 kroner

Strømavgift pr døgn: 25 kroner

Toaletter: Ja

Dusj: Ja

Butikk: 10 minutter unna

Restaurant: Ja

Kontaktinformasjon: www.lindaasbrygge.no

Nyttige linker: www.visitnordhordland.no

www.gjestehavner.no

http://vannstand.statkart.no

Utgave: 

Stikkord: 

I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099 (bildet), en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
Det satses seriøst på elektrisk fremdrift for mellomstore og raske båter fra 20 til 30 fots lengde i pionerbedriften Evoy AS i Florø. I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099, en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
MICORE: Svenske Micore er tilbake i Norge - nå med Honda eller Tohasu på hekken.
Den svenske båtprodusenten Micore vil tilbake på det norske markedet. Det er nå innledet et distribusjonssamarbeid, der Micore står for levering av båter og Kellox/Loxkel motorer fra Honda og Tohatsu.
Formene til "storsjarken" bygges på Sri lanka
Erling Viksund har bygget over 1000 sjarker og et stort antall fritidsbåter. Han kjent på både god medvind og hard motvind, men nekter å gi opp. I en alder av 80, er han i gang igjen.
Diskret og harmonisk «råtass»
Egil Ranvig, Hydrolift-grunder og sjef/designer/konstruktør av Cormate-båtene, er en av de få helnorske båtprodusentene som får den internasjonale fiffen til å heve på øyenbrynene. Nå har han gjort det igjen.
Er du ute etter de absolutt siste tiendedels knopene på topp, kan det hende du kan finne dem med Livorsis steppede trimplan, som er konstruert for å oppnå mindre våt flate og redusert vannmotstand i de høye hastighetene.
FISKESCOOTER: Sea-Doo Pro Fish er designet for hobbyfiskeren.
Vannscooter bare et leketøy? Slett ikke. Nå kommer den nye generasjonen fra Sea-Doo som har opplevelse og enda større nytte i fokus. Nyheten Fish Pro er konstruert for hobbyfiskeren, men den kan utmerket brukes til mer.
Obligatorisk fritidsbåtregister skal utredes sammen med evaluering av returordning for kasserte fritidsbåter.
FLAGGSKIPET: Yamarin 88 DC er den nye stoltheten fra finske Yamarin.
De nye Yamarin-modellene 88 DC og 63 BR er utstyrt med det nye Yamarin Q-infotainmentsystem. En avansert pekeskjerm som kombinerer elektroniske kart, kjørecomputer og underholdningssystemet.
Twitter icon
e-mail icon