Leserbrev

Leserbrev



Hvor er dette?

Riktig svar i desemberutgaven var Selje og vinnere er:



Mali Ranes, 6674 Kvisvik



Steinar Larsen, 8860 Tjøtta



Arild Fardal, 6858 Fardal.

Kryssordvinnere

Riktige leder i Båtmagasinets julekryssord var:



Er kledd i vinterens hvite svøp

Må man stole på til sommeren

Flagget er uforskammet uberørt

Sola har pause snart yrer det av liv

Nå er det jul igjen



Førstepremievinnere:



Paul Tangen, 4048 Hafrsfjord

Bjørn Sverre Holst, 3291 Stavern

Harry W. Hongbarstad, 8624 Mo i Rana



De får tilsendt en dekorativ knoptavle på 28 x 40 cm. Vi gratulerer!



Trøstepremievinnere:



Øistein Larsen, 1727 Sarpsborg

Kjell Braaten, 3770 Kragerø

Kjell Reiten, 1395 Hvalstad

Vinnerne får tilsendt Båtmagasinets tøffe båttrøye i posten. Gratis til dere også!

Ny konkurranse:

Finn propellen!

For et år siden startet vi i Båtmagasinet en konkurranse som ble veldig populær. Oppgaven var å finne et båtratt på størrelse med en 50-øring som vi prøvde å gjemme bort i hvert nummer. Dette holdt vi på med til og med novemberutgaven og det kom hundrevis av svar. Hver måned ble det trukket ut en vinner som fikk en fin premie, og i desember var alle som hadde bidratt underveis med i trekningen av en tur for to til London Boat Show.

- Vi hadde en så flott tur, sier ekteparet Kathe og Andor Haugstad fra Tønsberg som var de glade vinnere og som besøkte redaksjonen like etter hjemkomsten. - Båtutstillingen var topp, hotellet fantastisk og vi fikk sett mye av London på en langhelg, forteller paret som har en Skarpnes 35 som Andor er nede og klapper på hver kveld.

Konkurransen var så vellykket at vi gjentar samme opplegget i år med start nå i marsnummeret. Men denne gangen skal du jakte på en propell. Finner du den og sender oss en fax, en mail eller et kort om hvilken side propellen står på, er du med i trekningen hver måned samt hovedpremien som også i år blir en tur for to til London på nyåret. Lykke til

Redaksjonen

Niåring tok båtførerprøven!

Hei, sender en liten gladmelding på årets mørkeste tid. Vi har et vennepar fra Sandefjord som debuterte som båtmennesker i sesongen 2000 med nyinnkjøpt Skarpnes 30. Da høsten kom, valgte mor i huset å melde seg på båtførerprøven. Da ville også sønnen på 9 år være med. Andre Henriksen avla båtførerprøven og besto med glans i en alder av 9 år. (Fylte 10 rett etter). Han mottok "båtførerbevis/diplom" og kan hente sitt bevis når han fyller 16. Det er ikke dårlig!!!

Sånne barn skulle vi hatt flere av.

Heidi Henriksen,

3237 SANDEFJORD

SVAR: Vi gratulerer og sender Andre en liten oppmerksomhet i posten.



Hva er dette, mon tro?

Jeg har kjøpt en båt som jeg ikke vet noe om og håper at noen av Båtmagasinets lesere kan hjelpe meg. Hva heter båten? Hvilken motortype (størrelse) anbefaler dere? Hvilke fartsressurser har den? Hvor er den bygget? Hvis noen kan hjelpe meg, ville jeg sette pris på om opplysningene blir sendt til Båtmagasinets redaksjon eller til meg på mail: ketil.christensen@c2i.net

Takker for et veldig bra blad!

Og på forhånd takk for hjelpen.



Hanne IV,

Tønsberg

Båttester?

Jeg abonnerer på bladet deres og er stort sett fornøyd. I deres siste blad hadde dere 5 båter i "sammenligningstest” og dette var en veldig fin vri syntes jeg. Men jeg ble litt overrasket over resultatet til Inter 9000. I forkant hadde jeg lest testen i Praktisk Båtliv hvor båten fikk strålende kommentarer og det var lite negativt. Når jeg så leste testen i deres blad, kom båten ikke noe spesielt godt ut sammenlignet med den andre testen. Jeg syntes det var rart at det varierte så mye på samme båten.

Spørsmålet mitt er: Kan man stole på disse testene, eller blir de for individuelle i forhold til hvem som tester dem?. Og et spørsmål til: Har dere planer om å teste Barracuda 1100 Olympic og Scand 3500 Atlantic noen gang?.

                      Harald Lindner



SVAR:

En test av en båt vil bestandig preges av testerne og hans/hennes synspunkter. Vi vet ikke hvordan Praktisk Båtliv gjør sine tester, men vi i Båtmagasinet har helt faste prosedyrer som vi følger ved alle tester. Vår siste test der Inter 9000 inngikk, var som du skriver en "sammenligningstest", og generelt kom vel ikke Inter så dårlig ut. Riktignok var det en del forskjeller båtene imellom i materialvalg, men dette gjenspeiles også i stor grad i pris. Inter 9000 hadde en del lavere pris enn de øvrige.

Hvis du har tiltro til at vi gjennom tester av over 350 forskjellige båter gjennom 15 år har opparbeidet såpass kunnskaper at vi vet hva vi snakker om, tror vi også at du trygt kan stole på våre tester. Flere av våre testere har enda lenger erfaring med båttester enn de 15 årene Båtmagasinet har eksistert.

Når det gjelder Barracuda 1100 og Scand Atlantic, står begge på vår liste, men vi kan ikke si noe om tidspunktet for når vi skal teste dem og når de kommer på trykk.



Red.

Bare sør for Dovre?

Som abonnent siden 1985, vil jeg takke for et godt produkt. For tiden bor jeg i Kina, og mottar Båtmagasinet regelmessig. Det gir en egen følelse å kunne lese om sjølivets gleder når man bor i nærheten av Indre Mongolia. Da jeg leste lederen i desembernummert, slo det meg som god nordlending at det synes som om Båtmagasinet ikke er beregnet for lesere nord for Dovre. Selv om sommeren nordpå var heller dårlig med hensyn til sol og høy temperatur, var høsten som har vart fram til desember, helt fantastisk med rike muligheter for båtliv for den som definerer båtliv på en mer utvidet måte. Det gjør mange nordpå. Jeg er medlem av Mosjøen båtforening, en forening som drives veldig godt, og som jeg anbefaler dere avlegger en visitt.

Dere finner adressen til denne foreninga ved å logge inn på www.helgeland.com/mbf.





Ole Kristian Jenssen

SVAR:

Det ble presisert på lederplass at det dårlige været med unormalt mye nedbør kun gjaldt Sør-og Østlandet. Båtmagasinet er i høyeste grad også beregnet for båtfolket nord-og vestpå, men når tilstandene i sør var så ekstreme, var det verdt å ta opp, spesielt dette med at båtfolket må sjekke båtene sine for fukt-og muggdannelser. Ellers må det være hyggelig for deg i Kina å lese om hva vi driver med av båtaktiviteter her hjemme på den andre siden av kloden.

Red.



Kart Kristiansand-Bodø?

Undertegnede planlegger å gå med egen 29 fots Scand Baltic strekningen Kristiansand-Bodø sommeren 2001. Jeg ønsker i den forbindelse å komme i kontakt med båtfolk som har gått denne strekningen, eller strekningene Bergen – Kristiansund og strekningen Kristiansund - Rørvik (evt. Brønnøysund). Dersom noen har båtsportkart for denne strekningen til salgs, utlån e.l. er jeg også interessert i det. Vi beregner å gjøre strekningen på 2- 3 uker for så å sette båten på et godsbåtdekk andre veien. Hvis noen har erfaring med det siste, er jeg også interessert i å høre fra noen som har gjort noe tilsvarende.

Jeg kan kontaktes via tlf. 38 09 70 80 eller via e-mail-adressen: erik.bertnes@c2i.net

Erik Bertnes

Sleipner igjen

Jeg leste artikkelen "Kostbare Erfaringer" i Båtmagasinet for januar 2001 med stor interesse. Jeg synes det er en god artikkel, men sitter igjen med det inntrykk at et viktig punkt ikke ofres oppmerksomhet, nemlig det at man unnlot å følge en på forhånd utarbeidet seilingsrute. Sleipner-rapporten slår fast at den direkte utløsende årsak til grunnstøtingen var at navigatørene feilnavigerte og at prosedyrene rundt dette må forbedres, men hva med valg av seilingsrute?

I media har det vært nevnt at det var utarbeidet en seilingsrute, og at den ikke ble fulgt. En seilingsrute kan man, under rolige forhold, bruke god tid på å utarbeide. Man vil da legge den slik at den går med rimelig klaring til grunner og skjær, og slik at den gir best mulige radarekko og fyrlyktsektorer å styre etter. Slike og mange andre hensyn vil man ta når seilingsruten utarbeides, og når den er utarbeide, bør den vel følges. At man under seilas i 35 knop og i dårlig vær på sparket skal kunne utarbeide en bedre seilingsrute, er lite sannsynlig. Da har man andre oppgaver som bør ofres full oppmerksomhet. At man under slik seilas, uten noen spesiell grunn, velger å avvike fra en utarbeidet seilingsrute, må være feil. Også i godt vær bør vel en slik rute følges, slik at man er kjent med alle rutens seilingsmerker når den seiles i dårlig vær. Noen 100% garanti mot feilnavigering har ingen, men tar man seg litt marginer, reduseres sjansen for at noen sekunder med feilnavigering får fatale følger. Jeg tror der var lagt inn større sikkerhetsmarginer i den på forhånd utarbeidede seilingsruten, enn i den som ble fulgt.

Hvorfor er dette så lite fremme i omtalen av ulykken? Er det så opplagt at førerene av disse båtene skal kunne velge de seilingsrutene de selv finner best? Bør man ikke samle erfaringer om seiling av distansen under ulike værforhold, og så sammen utarbeide og dokumentere seilingsruter. Seilingsruter som man, i alle fall i dårlig vær, ikke avviker fra uten at særlige forhold gjør det nødvendig. Det ville være interessant om du i bladet også kunne gi ditt syn på dette med rutebåter og seilingsruter.

Vestlending

Drøbak Båthavn som gjestehavn

Midt i Oslofjorden ligger Norges nordligste ”Sørlandsby” Drøbak. En idyllisk perle med karakteristiske trange gater, små skipperhus, kremmerboder, gallerier, et stort utvalg restauranter og en levende handelsstand. Drøbak er en typisk bade,- og sommerby med nærmest invasjonslignende tilstander langs svaberg og strender på solrike sommerdager. Kommunen og mange lokale interesser ser som sin oppgave å skape et trivelig ansikt mot sjøen. Bevaringsverdigheten seirer som regel over modernismen, men overordnet er det enighet i at Drøbak må appellere like mye til turister og besøkende som lokalbefolkningen. Båtfolket har etterhvert også merket seg et mer åpent og besøksvennlig samfunn. Midt i Drøbak sentrum ligger Drøbak Båthavn. Havnen består for det meste av faste plasser, men det finnes faktisk ca ti dedikerte gjesteplasser inni havna og en betongutligger utenfor på nordsiden med ytterligere kapasitet. Fortvil ikke, her er det mer plass!

Alle faste plasser er utstyrt med et meldingsskilt der båtplass-eier PLIKTER å gi melding til besøkende. Systemet fungerer på det vis at når båtplasseieren forlater sin plass, så er denne i praksis ledig. På skiltet står det med store bokstaver ”Ledig”. Alternativt plikter båtplasseier å sette inn en melding på skiltet som forteller når eier er forventet tilbake. På dette vis øker gjesteplasskapasiteten betraktelig. I helgene går det vakter i havna som også vil kunne veilede besøkende til ledige plasser. Drøbak Båthavn er utstyrt med bobleanlegg. I tillegg har alle båter utlagt akterfeste. Dette betyr at dregg-kasting må forbys, ikke bare av hensyn til ”installasjonene” på havnebunnen, men også det faktum at det er en svært stor risiko for at dregger setter seg fast og dermed må kappes. Som gjest, benytt det akterfeste som ligger på plassen.

Gjesteplass avgiften er kun Kr 50,-. Dessverre har byens bevaringsiver satt en foreløpig begrensning på båtforeningens ønsker om å bygge et servicesenter for gjester, men det finnes da i alle fall toaletter. Det er selvsagt mulighet for strøm, vann og diesel (ikke bensin). Avstanden til torget og evt matbutikk er kun ca 100 meter. Drøbak Båtforening drifter og tilbyr to andre beundringsverdige attraksjoner; et akvarie anlegg og et maritimt museum. København har kun en havfrue; Drøbak Båthavn har tre! Reker fra båt, jovisst! Alt dette og mer til finner dere i tilknytting til Havna. Velkommen…

                          Rolf Ravne

                          Tlf: 90 99 51 32 / 21 61 11 20



Linges siste Nasty

I 1989 kjøpte jeg to norskbygde motortorpedobåter av Tjeld-klassen (Nasty) av Sjøforsvaret. Av disse to MTB`ene er det nå bare KNM Hai som er sjødyktig. Dette er den siste komplette sjødyktige MTB av Tjeld-klassen igjen i Norge. Jeg har selv finansiert prosjektet med å restaurere det som er et stykke flytende norsk sjøfartshistorie, men det er begrenset hva en mann kan få til. Jeg mener det er en skam at sjøfartsnasjonen Norge ikke har tatt vare på ett eneste sjødyktig eksemplar av det som en gang var verdens raskeste dieseldrevne motortorpedobåt. Tjeld-klassen ble konstruert av Jan H. Linge, og fortjener bedre enn å stå bortgjemt i en hall slik Hai nå gjør. Jeg har fått henvendelser fra samlere i USA om å kjøpe båten, men jeg mener den hører hjemme i Norge.

Båten er i meget god teknisk stand, og maskinene er ikke kjørt 200 timer engang. Mahogniskroget er i like god stand som da båten var ny, og det er bare dekket som må restaureres. Håpet er å få båten på sjøen i løpet av sommeren, men jeg er redd det må sponsormidler til for å få bevart båten i sjødyktig stand for ettertiden. Ideen bak Hai Marine AS er å bruke Hai til charterturer, og jeg tenker da spesielt på firmaer som vil gi sine ansatte en uforglemmelig opplevelse. Håpet nå er at et større maritimt selskap kan å gå inn med kapital, for senere å profilere seg gjennom bruk av båten. Mer oppmerksomhet enn det man får når man kommer dundrende i nesten 50 knop med 80 fot sjøfartshistorie med 6200 hk fordelt på to 18-sylindrede Napier Deltic turbodiesler, skal man lete lenge etter.

                  Sverre E. Larsen, tlf. 69 31 11 80



Søkelykt

I Båtmagasinet nr. 1/2000 står det under presentasjonen av søkelykten Nautilux 115 og 150 fra Intav at produktet ikke har en norsk forhandler, men vi kan nå opplyse at produktet er til salgs hos forhandlere som er medlem av NORSAM.

                      Trond Iversen

                      Tolema Porsgrunn

Utgave: 

Stikkord: 

ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
- Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han handlingsplanen fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim. Foto Sjøfartsdirektorate
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok i januar i år initiativ til å få på plass en handlingsplan for å få ned antall alvorlige ulykker forbundet med bruk av fritidsfartøy. I dag ble planen overlevert ministeren.
FÆRRE DRUKNET: Gledelig nedgang i antall omkomne på sjøen. Illustrasjonsfoto: Peder Gjersøe, NTB/Scanpix.
De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser at antall omkomne ved bruk av fritidsbåt går ned. I første kvartal i år omkom ni personer, tre færre enn i samme periode i fjor. Dette er det laveste tallet som er registrert i sjøfartsdirektoratets statistikk.
Twitter icon
e-mail icon