Leserbrev

Leserbrev



    Hvor er dette?

    Riktig svar i mai-utgaven var Helgeroa og vinnere er:

    Toril Larsen, 3261 Larvik.

    Eddi Bøhm, 3046 Drammen.

    Steinar Høvås, 3912 Porsgrunn.

    Hvor er propellen?

    I marsutgaven startet Båtmagasinet en konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med november. Svarene raser inn via fax, mail (turid.kristensen@afj.no) og post, og det er tydelig at mange har satt på seg brillene og finlest bladet. Oppgaven er å finne en propell bortgjemt på en eller annen side.

    Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Denne gangen er premien en automatisk oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Neste gang er den et lekkert Rastad sportsur med mange morsomme effekter. I desember er alle som har deltatt i propelljakten med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret.

    Fristen denne gangen er 15. august og navnet på vinneren blir presentert i septemberutgaven. I juninummeret sto propellen, som er på størrelse med et kronestykke, på side 86. Den heldige vinneren av redningsvesten er Bjarte Oen i Os. Vi gratulerer!

    RED



    Et lite "dass" tips

    Har gått over til grønnsåpe i dassen. Etter å ha prøvd ut forskjellige sanitærvesker med mer eller mindre hell har jeg kommet fram til at grønnsåpe fungerer best. Den blå sanitærvesken som lukter sanitærveske, tar riktignok bort mye av lukta, men den legger igjen sin egen lukt. Den luktfrie sanitærvesken fungerer dårlig. Lengre tids jevnlig bruk av grønnsåpe har gjort susen!

    Bruker grønnsåpe både før og etter spylingen, og sparer ikke på mengden. Kjøp grønnsåpe av billigste type på kanner og bruk det flittig hver gang du bruker dassen. Grønnsåpen skal vistnok også ha en positiv effekt på pakningene og forhindre at de "tørker ut" og "svetter".
                        Lasse Sørensen



    ”Volvo Norge tragisk for Volvo”

    I Båtmagasinet 6/2001 finner man et leserinnlegg med ovenstående heading. Dette kan ikke stå uimotsagt. Jeg kjenner ikke saken og trekker ikke Hans Christian Clausens påstander om at han har vært uheldig med sin Volvo motor i tvil.

    Men derfra til å komme med påstander i pressen om arroganse fra Volvos side er uhørt. Skal man komme med slike ytringer passer dette best telefonisk eller pr. brev til selskapet. Jeg har tidligere vært aktør i båtbransjen og kan forsikre leserne om at Volvo Penta både i Norge og på verdensbasis har stått for kvalitet hva angår produkter, opplæring, logistikk, reklamasjonsbehandling og sikkerhet de siste 30 årene! At en saksbehandler i et uheldig øyeblikk kan ha vært avvisende skal ikke få rokke ved Volvos generelle omdømme. Det synes forøvrig merkelig at et seriøst og godt båtblad tar inn denne typen leserinnlegg.

    Gunnar H. Hansen

    1430 As

    SVAR: Vi minner om at Hans Christian Clausen har vært Volvo-kunde i 22 år og at han har hatt syv dieselmotorer fra produsenten. Hans korrespondanse med Volvo er omfattende. Det samme gjelder telefonkontakt dem i mellom. Men nå er det slutt.

    RED.



    Bensinlukt

    Jeg har nettopp kjøpt en 1983 Fjordling med fast 100 liters bensintank og outboard motor. Tidligere eier sier at det lukter bensin når tanken er full. Jeg tror det også kalles "GULPING". Tanken har egen lufting på siden (lite blankt deksel). Kan noen si hva dette kommer av og hva jeg bør gjøre for å hindre at "kvalmen" evt. stiger i våre mindre-årige barn.

                    Torbjørn Fredriksen

    Pass på gassgrillen

    Jeg er mangårig leser av Båtmagasinet og har tidligere henvendt meg til dere vedrørende temaet "propangass/-utstyr i båt". I Båtmagasinet nr. 6 side 92 har dere en artikkel om GRILLKOS OMBORD. Og der står det: "En grill innabords, om det er en trekullgrill eller gassgrill, må stå stødig på dørken".

    Her må dere holde tungen rett i munnen. Propangassutstyr som ikke er ment (les godkjent) å benyttes i båt må aldri brukes i båt. Godkjent propangassutstyr for båt er alltid utstyrt med termoføler og tennsikring som automatisk vil stenge gasstilførselen hvis flammen/blusset/brenneren av en eller annen grunn skulle slukke (vind, trekk, overkoking o.l.). De aller fleste hage- og campinggriller operert på propangass har ikke termoføler og tennsikring. Derfor må det advares mot bruk av denne typen utstyr i båt. Det er kun profesjonelle gassgriller som er utstyrt med denne typen sikkerhet og er da beregnet for bruk inne. Utstyr som er uten denne typen sikkerhet skal være merket "Kun til utendørs bruk".

    Som kjent er propangass en 1/2 gang tyngre enn luft og av den grunn vil en utilsiktet slukket gassgrill fylle båten med propangass. 1kg propanvæske gir 509 liter gass. D.v.s at en 2 kg propanflaske gir omtrent 1000 liter gass. Det skal jeg love deg er litt av en bombe.

    Propangass og godkjent (CE-sertifisert) gassutstyr, brukt riktig, vil være til stor glede for båtfolket. Det finnes mye godkjent utstyr til båt. Men vær kritisk. Be om dokumentasjon på at utstyret er godkjent for bruk i båt.

                        Rudi Becsán





    PC SOM KARTPLOTTER

    Jeg har i flere år lest Båtmagasinet med stor interesse. I denne forbindelse har jeg noen kommentarer eller tilleggsopplysninger til artikkelen "KART I "KONTOR-PC`EN" i juniutgaven.

    Først vil jeg få gi honnør for at dere tar opp dette aktuelle temaet. Skulle bare ønske at dere innledningsvis i artikkelen ville be potensielle kjøpere av kartprogram om å styre unna raster/scannede kart! Temaet har forøvrig vært nevnt tidligere i Båtmagasinet og i diverse andre båtblader. Der har man også gitt mye god informasjon om de forskjellige karttypene. Det er jo tross alt de vi skal navigere etter.

    Jeg har vært bruker av WinChart Pro+ i flere år. Dette har medført at jeg p.t. driver og installerer og lærer opp båtvenner som har kjøpt dette programmet. Grunnen til denne hjelpen ligger i det dere selv nevner, Brukerveiledningen. Den er helt håpløs! Jeg forstår utmerket godt at mange får problemer med å koble til gps og komme igang.

    Videre vil jeg nevne at minimumskrav til maskinen bør heves betydelig i forhold til leverandørens anvisning både m.h.t. prosessor og til RAM (internminne) Da jobber maskinen mye raskere og kartene kommer opp hurtigere ved automatisk (flytende) kartskifte. Jeg ville anbefale en maskin med minimum 133Mhz prosessor og 32 Ram og minimum 1 GB harddisk. I tillegg vil jeg sterkt anbefale at man benytter en maskin med aktiv TFT-skjerm. Den er langt bedre m.h.t lysstyrke. Har selv benyttet en slik skjerm i en Skilsø 975 FB med svært godt resultat selv ved lav sol. Maskiner med passiv skjerm bør kun benyttes nede i kabinen på en seilbåt.

    Som er digresjon kan jeg nevne at flere jeg kjenner har kjøpt seg helt nye bærbare pc`er til mellom 12-18.000 kroner med passiv skjerm (Elkjøp), men når de skulle brukes på fjorden i sterkt lys, så de ingen ting! Kjøp en brukt pc med aktiv skjerm til halve prisen. Man trenger ikke noen "kruttpakke" av en maskin til å kjøre kartprogram!

    Når jeg nevner så stor harddisk, har det følgende forklaring:

    Benytter du Cd- spilleren til å kjøre kartene, vil det ikke ta lang tid før den blir ødelagt av rystelser som følge av bølger eller vibrasjoner. Hva gjør man når den svikter ute på havet? Videre tar det lengre tid å laste ned kartene. Jeg vil anbefale at man kopierer hele C-map cd`en over på C: området. Kartprogrammet finner dette automatisk ved oppstart. C-map cd`en legger jeg i coveret godt plassert nede i lugaren.

    Så til bruk av WinChart.

    Når man lærer å bruke programmet, er det svært brukervennlig med et brukbart brukergrensesnitt. Det er enkelt å Zoome i kartet og videre legge inn ruter og wp. Videre har programmet sin styrke i at man kan legge inn egne data/tegninger/opplysninger i kartet (user data file) Denne er svært nyttig da C-map har glemt å påføre seilingshøyde for broer! C-map kartene har forøvrig mange feil, men disse kan man lett rette opp ved å tegne i kartet ved hjelp av editoren for kontur, legge til tekst eller informasjon med teksteditor osv. Nyttige og gode funksjoner. Det at man kan kjøpe enkeltkart til lavere pris enn papirkart, er en stor styrke. Det skal ikke være nødvendig å kjøpe kartpakker til mane tusen kroner for å komme igang.

    En annen viktig funksjon jeg hadde stor nytte av i mørke høst/vinterkvelder vi var på fjorden er muligheten for å regulere lysstyrken (dag-skymt-natt) ved å gå inn i menyen og til "farger". Når man kjører med pc`en på om kvelden eller natten lyser den opp hele cockpit slik at man har store problemer med å se ut! Jeg satte den i nattstilling og dette fungerte utmerket.

    En annen nyttig funksjon er Logg eller slepestreken. Den gir masse informasjon når man peker på den med courseren (pilen) og trykker på den med høyre museknapp. Da får man opp følgende informasjon uansett hvor i slepestreken du trykker:

    Tid, Dato,Posisjon, Fart og Kurs. Meget fin å ha når man eksempelvis skal skrive en logg etter en lang ferietur. Imidlertid bør programmet utvides til at man kan lagre loggene på egen fil ved navn. Disse kan da lagres på en diskett og sendes på eksempelvis internett til andre som ønsker å gå samme ruten med båt. Man kan imidlertid gå inn i utforskeren inn på WinC omådet og rename logg filen. Da kan den benyttes ved senere anledninger.

    Når det gjelder lagrede ruter i WinChart, kan disse utveksles med andre som har WinChart. (Jeg har sendt mange ruter over internett til andre WinChart brukere)

    Når man har anskaffet WinChart, vil jeg anbefale at man legger inn en versjon på den stajonære pc`en man har hjemme. Med en stor skjerm, og i vinterhalvåret eller når det er dårlig vær, kan man sitte hjemme å legge inn nye aktuelle ruter. Disse kan man bare overføre til en diskett og laste inn på den bærbare maskinen etter behov.

    Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg har benyttet/kjørt programmet mot autopilot (Autohelm 5000+) med svært godt resultat. Da er det Crosstrack-erroren (rute statusen) som styrer autopiloten. Da slipper man å legge inn rutene i gps. Det kan bli en del tastetrykk. Med WinChart er det forøvrig enkelt å overføre ruter fra programmet til gps. Jeg står forøvrig til disposisjon om du skulle ønske flere opplysninger om mine erfaringer med WinChart.

    Ha en riktig god båtsommer og hjertelig takk for alle gode artikler i Båtmagasinet.

                    Bernt Lange

                    Molde

    Advarsel

    Utleieforsikring er ingenting verdt hvis dere har forsikret båten hos Loyds. Vi hadde en 42 foter som vi leide ut gjennom Oslo Båtutleie. Den var forsikret hos Loyds i England og i tillegg betalte vi en ekstraforsikring for utleie for å være på den sikre siden om noe skulle skje.

    Men det viste seg at når uhellet var der, hjalp den ingen ting. Oslo Båtutleie leide ut båten i august 1999 med forsikringsdekning i Scandinavian Waters. Leietaker sa de skulle gå svenskekysten til Gøteborg. Der fant de ut at de ville forlenge reisen til Tallin/Estland. En time etter avreise fra Tallin kom båten ut for dårlig vær og sank. To personer druknet og en overlevde. Det var vår leietaker.

    Hos Loyds var det ingen ting å hente pga at båten var utenfor Scandinavian Waters. Vi gikk til sak mot Loyds da vi mente Scandinavian Waters var noe upresist grenseområde. Deres advokat opplyste at forsikringen kun gjaldt 12 nautisk mil fra grunnlinjen (land). Så hvis vi skulle kjøre båten fra Oslo til Skagen kunne vi ikke krysse tvers over. Vi hadde ingen dekning midt i Skagerrak og måtte kjøre langs land nedover svenskekysten og forlenge turen med flere timer. Hvem vet dette uten å være ekspert?

    Da den tragiske ulykken hadde skjedd, var vi ikke i tvil om at vi ville få dekket vårt materielle tap så lenge vi hadde utleieforsikringen i orden. I Byretten fikk vi fullstendeig seier ved at vi selv ikke hadde vært uaktsomme og vi hadde gjort hva vi kunne for å forhindre at noe slikt kunne skje. Motparten Loyds anket dommen til Lagmannsretten hvor de fikk medhold. Det ble ikke tatt hensyn til at vi hadde utleieforsikring og leietaker ble sidestilt med oss som eiere. Vi har tapt mange mange penger, så det svir skikkelig.

    Vi anbefaler alle fritidsbåteiere å unngå Loyds som forsikringsselskap.

    To uheldige forhenværende båteiere

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon