Kysten Rundt

Kysten Rundt



Kysten Rundt



1000 har tatt ”Båtførerkortet”



-Over 1000 personer har hittil gjennomgått kurs og kvalifisert seg til ”Båtførerkortet” gjennom Norske Båtskoler, opplyser daglig leder og styreformann Gunnar Ulseth i foreningen som ble stiftet i 1987. Norske Båtskoler opererer med et 40 timers kurs som inkluderer 12 timers praksis.

-Vi opererer med en sjekkliste over krav som en båtfører bør klare. Hittil har et tusentalls personer tatt dette kortet, sier Ulseth. Han konstaterer at det nå er mye snakk om å kreve opplæring for å ferdes på sjøen, og at blant annet Norges Båtbransjeforbund fokuserer på krav til folk som kjøper raske og store båter.

-Norske Båtskoler har 12 avdelinger som er godkjent til å utdanne folk til fritidsbåtskipper. Den har også eget kvalitetssikringssystem med blant annet internkontroll og egen beredskapsplan. Båtskolene fins på 27 steder per i dag, hvorav de fleste er i Sør-Norge. For to år siden gjorde vi en avtale med Oslofjorden Båteierunion (OBU) som gir 15 prosent rabatt på kurs til båtførerprøven med læremidler til de 15.000 som er medlemmer i OBU. Nå stiller vi også på stand på båtmessen på Sjølyst sammen med unionen, sier Ulseth. Han viser til at båtskolene kan tilby alt fra VHF-kurs til navigering, motorlære, fritidsbåtskipper’n, båtførerprøven og egne kurs for medlemmer som vil fokusere på andre fagområder.



Byen på de sju holmer

Arendal var framfor noen seilskutenes by. Den lå spredt på sju holmer, forbundet med broer over de mange kanalene.

Tekst og foto: Gunn hedberg

Husene lå oppover heiene, noen sto på pæler i vannet. Etter som byen vokste, ble den ene kanalen etter den andre fylt igjen. På 30-tallet gikk den siste, hvis en ser bort fra Pollen midt i byen. I dag er den mest kjent som åsted for de store guttas årlige sommerrace.

Likevel har Arendal greidd å bevare en hel bydel, Tyholmen. Der får du følelsen av at lite er forandret siden ungguttene satte sjøbein på brosteinene ned mot havna på 1700-tallet.

Faktisk var Arendal seilskutenes by framfor noen. På midten av 1800-tallet hadde den Norges største handelsflåte, før Tønsberg, Bergen og Oslo (i rett rekkefølge). Det betydde også en stor gruppe velstående redere. De bygde det ene huset større og flottere enn det andre langs havna. Aller størst bygde storkjøpmann, reder og konsul Morten Kallevig. Arkitekten hans var utdannet i København, og huset ble tegnet etter mønster av murpaléene i København. Huset ble bygd først på 1800-tallet og står fremdeles. Det har vært rådhus for Arendal i nesten 150 år. Møblene kom forresten fra keiser Napoleons hoff i Frankrike, kjøpt på auksjon etter nederlaget og avsettelsen i 1813. I bankettsalen stod 120 franske empirestoler i mahogny!



Parkometer i Horten



Skal du bruke gjestehavna i Horten til sommeren, bør du ha med skillemynt. Bystyret har nemlig gitt åpning for å innkreve havneavgiften ved hjelp av parkometer, og havnefogd Ragnar Sundklakk bekrefter overfor Båtmagasinet at han er i kontakt med et parkeringsselskap.

- Det er imidlertid viktig for oss at selskapet som får jobben skal representere havnefogden og yte service. Et viktig prinsipp er at parkeringsselskapet ikke skal leve av gebyrer. Vi ønsker ikke at båtfolket skal vekkes tidlig om morgenen av en brysk parkometervakt hvis de ikke har betalt. Gebyrer skal være riset bak speilet, sier Sundklakk.

Foreløpig er det ikke skrevet kontrakt med noe parkeringsselskap, men mye tyder på at det blir Europark som får jobben med å innkreve havneavgiften fra de sjøfarende. Avgiften er 125 kroner i døgnet, uansett båttype eller størrelse, og automatene skal kunne godta både mynter og kort. Parkometrene skal i drift før sommeren, og ordningen evalueres etter første sesong.



Tid for opprydding

Våren er ryddetid, ikke bare om bord, men også i havna. Denne jolla kan bli fin hvis noen bruker et par dager til å fikse den opp. Om noen kan bruke den hvite doen, skulle ikke forundre oss, men her gjør den ingen nytte.



Storsatsing i Molde



I løpet av ett år skal det investeres drøye 70 millioner kroner i Molde og på øyene Ona og Finnøy. Prosjektene samles under navnet Havstuene og skal gi båtfolk, så vel som turister, mat- og naturopplevelser. På Finnøy blir det å finne et leilighetshotell med 38 overnattingsplasser og gjestehavn, mens det på Ona blir bygget leiligheter med totalt 22 sengeplasser. Både på Ona og Finnøy blir nybyggene bygget i gammel stil for ikke å ødelegge arkitekturen på øyene.

I Molde bygger Havstuene som nærmeste nabo til Røkke-løkka. Det blir 18 dobbeltrom med totalt 36 senger, samt serviceanlegg for småbåthavna som også skal utbedres. I tillegg blir det bygget stor uterestaurant og bryggerestaurant.

Av aktiviteter kan Havstuene by på havrafting, havfiske, havbading, dykking og rene sightssengsturer i skjærgården. Havstuene har i tillegg sin egen båt, en 50-fots havgående fiskebåt. Effektiviteten skulle være sikret ved båtens toppfart på 30 knop. Anlegget skal stå ferdig 1 juli.



Leka – en unik øy

Leka er svært ulik andre norske øyer. Frodige jorder kranser kysten, men det indre av øya er snaufjell, med høye tinder og tagger i fantastiske farger og formasjoner. Landskapet kan minne om vulkanøya Tenerife eller amerikanske ørkener.

Tekst og foto: Gunn Hedberg

Det er slik det ytre skallet på jordoverflaten så ut for 500 millioner år siden. På vestsiden ligger de røde fjellene, som tydelig kan sees langt til havs. Mest kjent av alle fjellformasjonene er den 209 meter høye Lekamøya. Den er et gammelt seilingsmerke, og kan minne om en kvinne som løper mens stakken flagrer rundt henne. Dermed lagde folketroen sitt eget sagn om den.

Høyt oppe i fjellsiden på sørvestsiden av øya snublet lokalkjente over en dyp hule i 1912. Der fant de noen røde strektegninger på veggen av menn og kvinner som danser.

Solsemhola strekker seg 40 meter innover i fjellet. Det er svært høyt under taket. Trolig bodde det folk her i steinalderen, og hula kan også ha vært brukt som offersted. Foran tegningene helt innerst i hula ligger et slags steinalter.

Da hula ble undersøkt, fant de beinrester etter både barn og voksne. Knokler viste at de hadde hest, i tillegg til både geit og ku. På fem ildsteder var det spor etter brennoffer.



Landlig livbåt

Denne gamle livbåten har gjort nytten sin og har havnet på land for godt. Hva gjør man med slike vrak bygget i denne evigvarende glassfiberen? Hvis den ikke fjernes for resirkulering, kan noen muligens bruke den til å dyrke poteter i eller plante noen petuiaer.



Hurra for deg!

Her flagges det både på havnen og om bord i denne ganske så overvektige tomasteren. Noen må feire noe durabelig! Her er det ikke snakk om å være kongelig med splittflagg, men å bruke skikkelig størrelse på det vakre norske…



En ny vri

Vi har sett joller slept på mange artige måter, men denne var ny. Om jolla er i hel skru eller på halv tolv er usikkert. Tanken var kanskje at den lille (fordømte) skulle bremse litt mindre.



Norges første ferdigfyr

Tårnet kom fra Bærums verk, lyktehuset fra Nes og innholdet fra Paris. Fyret utenfor Egersund ble deretter skrudd sammen på byggeplassen.



I dag forfaller selve fyret, siden det ble avfolket for 12 år siden. Men vår nye miljøvernminister Børge Brende har varslet fyr og militæranlegg som marine verneområder og tilgjengelige for allmennheten, så det kan være håp om opprustning.

Egersund kommune har uansett gjort en kjempejobb for å gjøre fyret tilgjengelig. En gangvei er anlagt der fyrvokterne i generasjoner gikk når de skulle på jobb på fyret ytterst på odden av Nordre Eigerøy. Å legge til med båt ytterst ved fyret er vanskelig, for her ruller hele Nordsjøen inn.

Selve tårnet var faktisk det første i Norge som ble laget i støpejern. Det ble levert i seksjoner fra Bærums verk, og skrudd sammen på byggeplassen. Deretter ble tårnet fôret med 70 000 murstein! Lyktehuset kom ferdig fra jernverket på Nes, mens lykta kom direkte fra Paris.

Fyrstasjonen på Eigerøy ble ferdig på under to år. En imponerende jobb, med tanke på at det var første gang noen satte sammen et prefabrikkert tårn. Lyset ble tent i november 1854. På slutten av 1800-tallet ble det modernisert, og så fraflyttet nesten 90 år senere.



Valsøy-ulykken: Staten frikjent



I 20 knops fart kjørte den åpne 15-fots plastbåten inn i den umerkede broa i Valsøysundet. Ulykken skulle koste tre av de seks ombord livet. I dommen skriver Nordmøre tingsrett at det i dette tilfellet ikke er grunn til å karakterisere Kystverkets praksis på å ikke merke broer under fire meter med verken lys eller skilt som uaktsomt. Det var de etterlatte som saksøkte Staten ved Fiskeridepartementet, melder Adressavisen.



Finnmarksbåter i dvale

Disse frosne finnmarksbåtene venter på varmen. Lyset er kommet og det våres, men snøen er fortsatt hard og kompakt. Noen solrike aprildager gjør mye og snart kan farkostene komme ut i sitt rette element.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon