Johannes Kleppevik: Kystens trubadur

Johannes Kleppevik: Kystens trubadur



Johannes Kleppevik

Kystens trubadur

En kald vintermorgen møter vi Johannes Kleppevik ved "Børsen" - Bergens eneste gjenværende brune kafé, et samlingssted for bymann og stril. Over diverse krus med svart kaffe snakker "Johannesen" seg varm om kystkultur, kystbefolkningen og om båter. Dette brenner han for, synger om og skriver sjømannsviser om.

Tekst og foto: Trond J. Hansen

Johannes Kleppevik er strilekongen selv, en ambassadør for kystkulturen. Han er kulturarbeider, komponist, tekstforfatter og trubadur - en sammensatt kyst-cowboy som står bak noen av de flotteste sjømannsvisene vi har. Han er sta, filosofisk og melankolsk, men likevel romantisk.

-Eg har levd livet på grensa av det tillate, sier han. For Johannes Kleppevik har også opplevd livets mørke sider. Han synger om savn og tapt kjærlighet. Men det er ikke bare kjærligheten han har tapt. Etter å ha brukt alle sparepengene og utallige timer med gratis arbeid for kystkulturen, gikk han i full offentlighet personlig konkurs. Farsgården på Sotra gikk med i dragsuget. Likevel er han ingen bitter mann.

- Livet er som ein roman, ein tøff seilas, somme stundar må ein søka naudhamn.

Motvind

Musikken har han alltid hatt i blodet. Som seksåring fikk han sitt første instrument, et munnspill. Ytterst i havgapet sto han på en knaus og blåste mot den alltid tilstedeværende vestavinden. Siden har både musikken og kystvinden satt sitt preg på Johannes Kleppevik - på kropp og sjel.

Kystens vekslende natur har han gitt toner til, og ansiktet er furet og værbitt som de svabergene han er vokst opp ved. Det var som unggutt på Sotra han ble opptatt av båter og kystkultur. Fra Kleppholmen la han og en kamerat ut på sin første seilas, i en tyvlånt tilårskommen trebåt med seil. En frisk nordavind førte dem sørover til Austevoll, men han hadde ennå ikke lært å seile i motvind, og etter stor ståhei og en leteaksjon, ble skårungene slukøret slept tilbake til utgangspunktet på Sotra. Siden den gang har han seilt mye i motvind, men interessen for kysten og havet har han aldri mistet.

Egentlig var det sjømann han ville bli, men slik gikk det ikke. Som fem åring mistet han faren på sjøen og moren ble sittende igjen som forsørger av familien. Mange av tekstene til Johannes Kleppevik er personlige og selvopplevde. Det er skrevet utallige historier og sangtekster om fiskere og sjømenn, men kvinnene er knapt nevnt. I sangen Kystkvinna hedrer han kystens kvinnelige helter, de som ble sittende igjen med alt slitet og ansvaret når familieforsørgeren ble borte på havet eller var bortreist på sjøen i årevis. Enkepensjon fantes ikke den gang, mange av kvinnene måtte selv dra ut og slå seg på fiske for å overleve.

Skriver ombord

Selv om flere artister allerede på 60 og 70 tallet gikk til topps på Norsktoppen og Europatoppen med Johannes sine sanger, var det i 1977 han ble offentlig kjent. Da kom han ut med sin første plate "Tramp og Trall", hvor han ble kjent over det ganske land med sangen "Oldefar" - han som var ein grepa kar. Typisk nok ble sangen til ombord på lokaldampen MS "Bremnes". De fleste av tekstene sine skriver han på båter.

- Det nyttar ikkje å skrive ei vise på eit fly - det har ingen rytme, forteller han. Iført strileklær og med sildekasser til å trampe takten på turnerte han, ofte sammen med kollega og venn Ivar Medaas, land og strand rund med viser om havet og livet for kystbefolkningen. På mange måter er han kystens svar på Alf Prøysen - opptatt av de nære og hverdagslige ting for vanlige arbeidsfolk. Mens bygdekulturen har fått økonomisk støtte og sine museer, er det først i de aller siste årene vi har begynt å ta vare på kystkultur.

Gallionsfigur

Det var også i 1977 han grunnla Torgdagene i Bergen. Som i gamle dager strømmer strilene, kystbefolkningen på Vestlandet, denne dagen sjøveien inn til "byd’n" for å selge varer og vise frem sine tradisjonsrike farkoster. Dette er vel den eneste dagen i året det ikke er tillatt med moderne plastfarkoster ved bryggen på Torget. Johannesen er opptatt av at det ikke skal være et karneval, men en mønstring av den "slitarkulturen" så mange siden har rømt fra - et levende møte mellom bymann og stril.

-Havet var ikkje noko som skilte folk, det bandt dem sammen, sier han. Siden grunnleggelsen av Torgdagene har Kleppevik vært en gallionsfigur i det som har vært gjenreisningen av kystkulturen, særlig i området rundt Bergen. Der båter før var blitt føde for sultne Sankthansbål, begynte strilene i stedet å pusse dem opp. Selv om det først og fremst er gamle båter han gløder for, har han ingen ting imot moderne båter.

- Ein torsk er ein torsk, anten du fiskar han frå ein plastbåt eller ein trebåt, slår han fast. Det han ikke er like fornøyd med er at mange eiere av store, hurtiggående båter ikke viser tilstrekkelig respekt for de omgivelsene de ferdes i, både når det gjelder båtvett og sjømannskap.

Fatalt notkast

Åttiårene var travle for Johannes. Det ble flere nye plateutgivelser, en rekke turneer til USA, han fikk eget NRK program og ble offentlig stril. Samtidig arbeidet han hele tiden gratis for kystkulturen. Han etablerte kulturveker, torgkvelder i distriktene og blir tildelt både Kulturprisen, Målprisen og Strileprisen.

I 1986 arrangerer Johannes, under melodifesten det året, Notkast Grand Prix på Vågen - en motaksjon til "falsk" hoppbakke med tilkjørt snø fra Finse. Han ønsket å vise en viktig del Bergens historie, den kulturen som bygde byen. Mens skirennet fikk pengestøtte, ble Kleppevik sittende med "svarteper" og hele gjelden etter notkastet. Trubaduren mistet hele farsarven, gikk personlig konkurs og det gikk noen år før vi hørte fra ham.

Hurtigruta

Da våre politikere begynte med å sysle med planene om å nedlegge hurtigruta, kunne ikke Johannes sitte med hendene i fanget. I hundre år hadde hurtigruta daglig trafikkert kysten og bundet folk sammen. Da det så som svartest ut for hurtigrutas fremtid, samlet Johannes folket i en demonstrasjon mot dem som ville begå dette overgrepet mot kystbefolkningen og et av våre viktigste nasjonale symboler, og sommeren 1990 ble han leder av hurtigruteaksjonen. Som vi alle vet endte det bra, og strilen ble hedret med hurtigruteprisen - et trofé som har fått hedersplass hjemme hos ham.

Det var naturlig nok Johannes som fikk i oppdrag av nitimen å skrive den offisielle sangen til hurtigrutas 100 års jubileum. På hans CD “Langs kysten”, kan vi bl. a høre den vakre Hurtigrutesongen. I fjor sommer var han med til Svalbard på siste reise for det gamle hurtigruteskipet MS "Nordstjernen". Under turen ble sangen Jenta på hurtigruta til. I romjulen kunne vi på NRK se programmet "Siste reis", og også høre den nye sangen til Kleppevik.

Nyeste CD

Johannes Kleppevik er blitt godt og vel et halvt århundre gammel, og til tross for ettertenksomme viser som Seinsommarsong og Haustseilas, møter vi en optimistisk og travel trubadur.

-Eg har begynt på mi andre ungdom, og sjølv om eg ikkje lengre er 18 år, held eg meg ung ved å skrive songar. Han er fortsatt opptatt av det bevaringsverdige, men er likevel levende interessert i den nye kystkulturen. Han gir ut plater hvor ramsalt sjø og kystkultur er hovedtema. Nylig kom han ut med CD'en "Motorbåt og ein laurdagsdans". Typisk nok foregikk lanseringen ombord på den gamle fjordabåten M/S "Bruvik". Tekstene er som alltid treffende, men både tekstmessig og musikalsk er han blitt litt dristigere med årene.

- Frekkhet har aldri vært noe motstykke til kystromantikk, snarere tvert imot, slår Kleppevik fast. "Motorbåt og ein laurdagsdans" inneholder 15 nye sanger. Tittellåten åpner med lyden av en 5/9 hk Sabb semidiesel 1946 modell fra Omna Motormuseum på Stord. Sangen "Jul i Biscaya" handler om da Johannes var sjømann og de mistet dekkslasten i en storm i Biscaya lille julaften 1981. På platen hyller Johannes Kleppevik både Jacob Sande, hjemkommunen Sund og Børs Café. Det er også blitt plass til et par skikkelige sjømannsviser på engelsk. Det er stor menneskelig spennvidde i Kleppeviks sanger. Johannes spiller med åpne kort og berører aspekter ved livet der styrke og skrøpelighet er to av ytterpunktene.

Vil du se tekstene til Kleppevik, finner du dem og annen informasjon på: www.dialogfoss.com


Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon