BRUKTTEST: Norline 8500

BRUKTTEST: Norline 8500



Norline 8500: En riktig allværsbåt

Mange av våre lesere har en åpen båt med kalesje, men de hater denne kompliserte og gjenstridige innretningen og går med kalesjen oppe det meste av tiden. For dem er det kanskje like godt å satse på en innelukket båt, "bakveggbåt" eller det vi ofte kaller en vestlandsbåt. Vi har testet en 88-modell av en Norline 8500 med en Volvo Penta KAD 42 på 216 hk med Aquamatic drev og duoprop.

Tekst: Jon Winge

I vårt vokabular har vi en tendens til å kalle dette for vestlandsbåt ettersom de kanskje har litt tøffere værforhold på den siden av Lindesnes og nordover. Norline 8500 er en salongbåt, godt dekket, og med naken uteplass og akterdekk med tverrbenk akterut og styreposisjon ute med et lite ratt samt gass og gear på amerikansk vis, altså hver for seg.

På dekk og uteplass

Det er lett å entre uteplassen via trinn og leider fra dollbordet på begge sider. Dollbordet er bredt nok, og det er riktig vinklet. Det er dessuten bra håndrekker på hyttetaket, og de fører deg trygt helt fram til en solid pulpit som strekker seg helt tilbake til overbygget. Den fortsetter dessuten helt fram på et nebb som er oppleves som trygg å gå på. Forbilledlig, intet mindre!

Båten har til sammen seks solide fortøyningsbeslag; to store pullerter forut, på skrått i baugrundingen, to ditto springpullerter midtskips og to pullerter i hvert hjørne akterut. Det eneste vi savnet var halegatt slik at vi kan ha kontroll over visningen til fortøyningene.

Fordekket er lett profilert, og der er godt sklisikret. Det er en liten luke for fortøyningsutstyr helt forut, og en skikkelig luke ned til lugaren i forskipet. Det er dessuten en Electrolux-ventilator i hver ende av vindskjermen, den ene til lufting av toalettet, den andre til forskipet. De sitter ikke helt gunstig plassert, for de skal ha fri luftstrøm over seg for å kunne virke optimalt. Det gjør derimot nok et sett med Electrolux-ventilatorer akterut på hyttedekket, den ene til å lufte ut salongen og den andre til byssa.

I hyttetaket er det en stor luke som kan skyves akter over styreposisjonen i salongen. Den kan stilles i lufteposisjon på spakene, men den virker litt raklete. Den kan dessuten ikke føres langt nok tilbake fordi den kolliderer med den ene av ventilatorene akterut på hyttetaket. På tvers over taket akterut sitter det en lav rustfri bøyle for antenner, lanterner, horn og så videre. Posisjonslanterne sitter i hver ende av denne, og plasseringen er ideell, for de gir ikke sjenerende refleks noe sted. Topplanternen kan imidlertid gi litt lys ned til førerposisjonen gjennom en luke i hyttetaket.

Den store påstøpte badeplattformen har to trinn. I det øvre trinnet er det to luker for fortøynings- og ankergods. Det er adkomst gjennom port i akterspeilet, og plattformen er godt sklisikret. Det er en nedfellbar badeleider og fin pulpit rundt hele akterdekket. Den går ned og danner griperekker for entring av akterspeilet på midten. Dette er virkelig meget bra!

Førerplass og passasjersete

Den innvendige førerposisjonen har fast førersete med fin sittestilling. Rattets plassering og vinkling er gunstig, det faller naturlig i hånden når du sitter med underarmene på lårene. Gass og gear er hendig plassert. Sikten er god rund baut.

Det går ikke an å stå og kjøre båten med hodet opp gjennom luka fordi setet kommer i veien. Det går til nød an å ordne seg for kortere manøvreringer med høyre kne på setet og venstre fot på skrå på fotplaten.

Instrumenteringen er Volvos og plasseringen er fornuftig. Kompasset er fint montert oppunder hyttetaket i rett linje foran føreren, men det står skjevt, slik at pelorus (styrestreken) ikke kommer loddrett. Kompassets montering er ellers førsteklasses, også fordi det ikke forstyrres nevneverdig av vindusviskerne med sine elektromotorer i bunnen av frontrutene. Passasjeren har middels god sittestilling med ryggen mot en rund pøll i stedet for ordinært ryggstøe. Et håndtak å holde seg i er en god detalj.

Rett foran rattet er det en liten fordypning stor nok til å romme båtsportkart, men av en eller annen merkelig grunn er pleksiglassplaten over kartet sotfarget(!)

Farts- og sjøegenskaper

Dette er et liketil og greit V-bunnskrog som ikke byr på overraskelser, men som derimot gir gode sjøegenskaper.

Slik var fartsmålingene:

700 o/min 3,2 knop. Tomgang. Båten sporer fint.

1000 o/min 4,7 knop.

1500 o/min 6,7 knop. Båten er forholdsvis retningsstabil og jager ikke så mye som mange andre V-bunnsbåter.

2000 o/min 8,5 knop. Baugen løfter seg merkbart, men ikke så mye at det på noen måte forstyrrer sikten for føreren. Båten er forholdsvis retningsstabil. Det begynner å grave seg opp med sjø bak båten.

2500 o/min 16,9 knop. Baugen kaster ut mye vann, men kjølvannet har begynt å rette seg ut. Baugen er atter lavere. Båten er retningsstabil.

3000 o/min 23,9 knop. I denne farten er båten ekstremt følsom for bruk av trimplan. Det krever mye justering for å få den til å ”flyte” pent og rett.

3500 o/min 27,5 knop. Toppfart etter å ha trimmet trimplanene til at motoren oppnår maksimum turtall. Flatt og fint kjølvann.

Under dekk

Innenfor en diger skyvedør i glass finner vi ”allrommet” med salong, bysse og innvendig styreposisjon med instrumenter. Bordet i salongen står på en lett opphøyet dørk over sovelugeren. Her er det plass til fire personer dersom man vipper ryggstøtten til passasjersetet forover. Bordet er så vidt stort nok til å kunne dekke en middag til de samme fire. Sittestillingen er behagelig, og vi sitter med god utsikt til verden omkring oss.

Det er lett sotfarget glass i lukene og siderutene, mens det er klart glass i de tre rutene som vender forover. Fremre del av siderutene kan skyves akterover, så det kommer godt med luft inn i salongen.

Til babord for nedgangen kommer vi inn i en dobbeltlugar med tverrskips køye under salongen og dørken. Køya er bred og lang nok i massevis for to, men her må man legge seg i god orden. Den som ligger innerst skal helst ikke stå opp om natten, for da vil det kreves relativt lav åling over den som ligger ytterst. Til gjengjeld er det et fint lite sete hvor man kan sitte og kle seg og stelle seg i lugaren.

I forskipet er det en liten salong med benker i en slags avkuttet V-fasong, slik at det nesten blir som en u-sofa. Bordet kan legges ned, og det hører med en pute. Her kan det ligge én voksen eller to ikke for store barn.

På babord side er det et garderobeskap med full høyde, og på styrbord side en lavere skapseksjon med hyller. På toppen av denne passer det fint å ha reiseTV’en.

Innenfor rygglenene til benkene er det store hyller. I denne salongen/lugaren er det ingen annen ventilasjon enn gjennom den store luka opp til fordekket og det fungerer dårlig i regnvær. Bordet har en slik fasong at det ikke er helt lett å sette seg inntil.

Toalett

Her der det bare nesten ståhøyde, men ellers er hjerterommet stort nok til at man både får gjort det man skal og få stelt seg. Servanten er innfelt i benkeplaten, men den er litt i minste laget og ”arbeidsstillingen” under personlig hygiene er ikke den aller beste.

Denne båten har varmeveksler for varmtvann fra motoren, og det er dusjmuligheter på toalettet med drenering under en hullete dørk.

Det er åpne stuerom for toalettsaker og annen dorekvisita. Ellers er det en herlig blanding av materialer her inne, og den litt kronglete innredningen er ikke helt lett å holde ren. Klosettet er dessuten plassert litt i laveste laget. Her bør mannfolk sette seg for å unngå søl. Det er imidlertid et holdegrep ved siden av dassen, og et stort speil bidrar til god romvirkning.

Bysse inne

Byssa er langsgående på styrbord side aktenfor den innvendige styreposisjonen. Benken har beskjedne mål, men den er godt utnyttet med skap og skuffer. I denne båten er det montert et to-bluss kokeapparat med lukket brennersystem, som er populært i motorbåter av denne kategori. Det er vel og bra så lenge det virker og man har tid til å vente på at kaffen skal koke.

Byssa har et fint rustfritt benkebeslag med integrert oppvaskkum og plass for oppvasken, men det mangler annen avsetningplass under matlaging. Her må salongbordet gjøre tjeneste som byssebenk, som i så mange andre tilfeller.

Det er kaldt og varmt trykkvann i springen og kjøleskap under førersetet og under passasjersetet er det et stort skap. Det har stor dybde som det ikke er så enkelt å få utnyttet skikkelig. Det er også et stort skap under salongbenken helt akterut, mot glassdøren til cockpiten. Det er dessuten stueplass under føttene til rormannen.

Fremdrift

I båten sitter det en Volvo Penta KAD 42 på 216 akselhestekrefter. Vi står altså overfor en enkelinstallasjon med Aquamatic drev og duoprop. Dette er tilstrekkelig til å få denne båten til å plane og nå en anstendig hastighet, men vi hadde problemer med akselerasjonen. KAD-motoren er utstyrt med en kompressor som skal gi det nødvendige ”trøkket” på lave turtall. Det må ofte til for at en belastet motor kan komme seg opp i høyt nok turtall til at den eksosdrevne turboen kommer inn og overlader. Denne spesielle og litt sære Volvo-løsningen har vist seg å funksjonere bra i de fleste tilfellene, men i denne båten virket det som om vi hadde problemer med å komme oss forbi den velkjente turboforsinkelsen. Det var som om kompressoren ikke funksjonerte som den skulle. Men når turtallet endelig kom i været, dro vi av gårde av hjertens lyst.

Det er adkomst til motoren gjennom en stor luke i akterdekket, og vi får tilgang til et rent og åpent motorrom. Dette er en mekanikers drøm; å kunne komme til over alt uten å brekke armen først.

Teknikk, bygging og materialer

Båten virker velbygget og det var lite tegn til knirking og slamring, slik det ofte blir i en planende båt som har gått noen år. Under dekk er det brukt bra teakmaterieler rund baut, og det håndverksmessige arbeidet er jevnt over anstendig. Det er brukt solide tekstiler i fornuftig mønster som ikke viser flekker så lett.

Det elektriske anlegget er preget av enkelhet og med litt for tynne kabler til start og lading. Det er brukt gode automatsikringsbrytere hele veien. De elektriske koblingene møtes bak en luke under rattet og opplegget er vanlig norsk (Les: rotete og uprofesjonelt). Men eieren har vært flink til å merke sikringene, noe som forhåpentligvis bildet viser.

Typer og priser

Bedriften i Øystese har sluttet å bygge båter, men mens de holdt på ble det ganske mange versjoner på det samme skroget. Du kunne først få båten med en ren innenbordsinstallasjon med strak aksel eller med V-drev. De lagde dessuten en halvplaner med en liten kjøl, god for rundt 20 knop. Aquamatic-versjonen kom sist.

I år 2000 ble testbåten omsatt for 580.000 kroner.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon