BRUKTTEST: Agder 840

BRUKTTEST: Agder 840



BRUKTTEST: Agder 840

Størst i klassen

Neppe den vakreste på fjorden, men du finner knapt noen båt av denne størrelsen med mer plass. Og merkelig nok, har den oppblåste ”snekka” Agder 840 fra 1988 akseptable sjøegenskaper. Det kan vi trolig ikke si om båter bygget etter 1990.

Tekst og foto: Jon Winge

Konsept

Agder 840 er en slags kulminasjon av ”snekkebølgen”, for de vitale mål er Loa = 8,40 m og bredde 3,20 m. Konstruktøren har ”tatt’n helt ut” for å få mest mulig volum ut av minst mulig båt. Før jeg kom om bord, var jeg overbevist om at dette var dyktig mislykket. Men merkelig nok, den versjonen av Agder 840 – i utgave før 1990 – var en harmonisk båt i sjøen. Den har også en rommelig og funksjonell innredning. Du må bare forsone deg med utseendet, og det er det mange som har gjort, for båten er faktisk en betydelig salgssuksess. En typisk familiebåt med maksimalt volum i forhold til størrelsen, og med god uteplass. Typisk en flytende hytte som innbyr til glade sommerfanteferder langs kysten.

Sjøegenskaper

Båten ble testet en hustrig vinterdag i gammel sjø ut fra Langesund. Det var lenge siden det hadde blåst skikkelig, så vi fikk ikke krapp nok sjø for en seriøs test av egenskapene, likevel var det urolig nok til at skroget ville avslørt uheldige tendenser.

Jeg regnet med at dette var en utpreget jager i sjøgang, men så ble jeg altså overrasket, for båten sporet forbausende godt i sjøen. Agder 840 viste til og med tendenser til å vake rundt en kurs, som en ”riktig” båt skal, inntil hun langsomt begynte å vike med sjø på låringen. Likevel var hun fremdeles uventet kursstabil og krevde kun beskjedent rorarbeid. Merkverdig! Det skyldes kanskje først og fremst at denne modellen har forholdsvis dyp kjøl, men også godt arbeid fra konstruktør Steinar Tveits. Se for øvrig betraktningene under Fremdrift.

Merkelig nok ville båten gjerne til styrbord, på tross av at den åpenbart har høyregående propell. Min eneste forklaring er skjev skroggeometri (ingen båter er helt symmetriske) eller en propellaksel som ikke løper absolutt parallelt med båtens senterlinje. Sistnevnte kan godt være tilsiktet, jeg prøvde dette selv på en båt jeg bygget en gang, med godt resultat. Det var trolig bare flaks at jeg traff med vinkelen den gang, for det kreves beregningskunst eller lang erfaring å sette en propellaksel nøyaktig så mye ut av parallell at det motvirker propellens rorvirkning.

Det var som nevnt ikke nok sjø til at vi kunne få prøvet oss i skikkelig, krapp motsjø, men baugformen borger neppe for noen utpreget tørr båt. Produsenten forteller imidlertid at man har begynt å bygge sprutlister i baugen med godt resultat.




850 o/min 3,1 knop Tomgang
1000 o/min 4,3 knop. Meget beskjeden motorlyd.
1500 o/min 5,3 knop.
2000 o/min 6,7 knop. Fremdeles støysvakt. Lite hekksjø. Går fortsatt som fortrenger.
2500 o/min 7,8 knop. Den karakteristiske Yanmar ”symaskinlyden” blir mer fremtredende. Fremdeles beskjeden hekksjø.
3000 o/min 8,4 knop. Begynner å grave hekksjø.
3500 o/min 9,7 knop. Karakteristisk havplanerkjølvann med ganske stor, rullende hekksjø.
3800 o/min 11,7 knop. Topp turtall. Fremdeles forholdsvis beskjeden motorstøy.





Bunnen var langt fra ren, så dette var neppe toppfart. Når vi likevel oppnådde maksimalt turtall, forteller det at båten har for ”lett” propell, og jeg ville anbefalt å øke stigningen med ½ - 1 tomme på denne båten.

Førerplassen

Det er hele tre sitteplasser i fartsretningen. Bra, for det er gjerne rift om akkurat de plassene når turen blir lang. Rormannsbenken er bred og god, med fin sittekomfort og både ratt og gear/gass i god posisjon. En båt å gå langt med.

Testbåten var forsynt med hardtop, som for øvrig er ekstrautstyr, men som rigger usedvanlig fint her. Ja, Agder 840 blir faktisk penere av det, og det gjelder langt fra alle båter. Toppen har stor luke som gjør at du får sol og luft når det passer slik, og at du kan stå oppreist og styre. Da kommer imidlertid rattet temmelig lavt, særlig hvis rormannen er litt storvokst.

Det er vanlig Yanmar-instrumentering om bord, og den sitter godt plassert, integrert i et funksjonelt bryterpanel med bra komponenter. Men hvor er kompasset? Er det en tendens å ”glemme” det? Jeg har sett det flere steder i den senere tid, og det er en meget betenkelig utvikling. Kompasset vil til alle tider være det viktigste instrumentet om bord, og hver båt burde egentlig ha to. Det er heller ikke skikkelig plass for båtsportkart i denne utgaven an båten. Vinduene holdes rene av tre kraftige vindusviskere med pantograf.

Salongen

Salongen i forskipet er temmelig tradisjonell, og tilkomsten er grei gjennom bred åpning i hovedskottet. Det gir godt med lys og luft, og hyggelig kommunikasjon med uteplassen. Den obligatoriske U-sofaen er stor og komfortabel, og i denne båten er det ikke nødvendig å ”bygge om” salongen for å gå til køys, for det er full liggelengde på hver av de to benkene, og plass til 1-2 barn på tvers forut. I og med at denne båten har akterlugar, er det faktisk mulig for en ”normalfamilie” å gå til køys uten å re opp i salongen. Etter min mening er dette ett av de viktigste kriterier for en vellykket båtferie.

Midtre rute kan åpnes og gir både rømningsvei og lufting. Det er rikelig med stueplass under benkene. Hylleskapet mot hovedskottet på babord side er stort og fint, men båten mangler hengegarderobe, og det vil nok mange savne. Det er også litt sparsomt med belysningspunkter i salongen.

Salongen er innbydende og rommelig, med godt armslag og til og med ståhøyde, men på tross av store vindusflater, virker den noe mørk. Det skyldes teakplater i taket, en forholdsvis uvanlig løsning.

Akterlugaren

Slike båter må liksom ha akterlugar, men den obligatoriske ”snekkeraua” er med på å ødelegge den, fordi det blir trangest akterut, hvor du trenger volumet og særlig bredden best. Det er sterkt fremtredende i denne båten.

Akterlugaren er dessuten blitt litt stemoderlig behandlet på tegnebrettet. Den er grei å sove i, men det er for trangt til å ”bo” skikkelig her nede, med av- og påkledning og så videre. Men det er tre liggeplasser; stor dobbeltkøye til styrbord og stikkøye til babord. Det gir seg selv at man må ligge med bena inn, hvor det er svært god bredde, mens det akterut, ved hode/skuldre, blir dårlig plass på grunn av hekkavrundingen. Enkeltkøya til babord har egentlig en diger liggeflate, men den er så smal ved hodeenden at den egentlig bare er egnet for et barn. Akterste vindu kan åpnes for lufting.

Bysse og toalett

Byssa, utendørs til babord, er som klippet ut av ”snekkenormen”. Med passasjersetet vippet forover og den vanlige klaffen i akterkant felt ut, blir det i og for seg plass til å lage mat og vaske opp, men denne byssa inspirerer ikke til kulinariske utskeielser. Oppvaskkummen er for øvrig stor og fin, og trykkvann er standardutstyr. Kjøleskap står også ”på fast plass” under førersetet på motsatt side, og det inngår i standardutstyret. Ferskvannstanken er på 200 liter. Nybåtkjøperen kan velge mellom gass- eller parafin kokeapparat med lukket forbrenning, slik som på testbåten.

Hjerterommet er akkurat stort nok, og greit innredet, men det er ikke forberedt for dusj, og det er egentlig litt rart i dagens marked. Det lar seg selvsagt gjøre å bygge om, med da må dørken endres for å ta hånd om gråvannet. Septiktank på 70 liter inngår i standardutstyret.

Uteplassen

Det er ute man skal være i en slik båt. Med kalesjen oppe, har man jo en hel salong, rommelig og innbydende, og lys og luftig. Det er en fin dinetteløsning for fire aktenfor romannsbenken. Bordet kan slås ned, men det blir for kort avstand mellom benkene til at det kan lages solkøye for annet enn barn. Det er derimot en fin solseng for 1½ person – en lang og en kort – på akterdekket. Den omfattes av kalesjen og blir derfor også er herlig soveplass ute om man måtte føle for det.

Det er god allmennbelysning under targabøylen. Kosebelysningen må overlates til parafinlamper, med det er jo egentlig slik det skal være. Båten har skikkelige sidedekk, men vi savnet håndrekker langs hardtoppen. Agder 840 er riktig nok ekstremt stiv, og krenger beskjedent, selv med to mann på samme side, likevel føles det utrygt å ikke ha noe å gripe i. Man kan kanskje venne seg til å gripe i skjegget under hardtoppen men det er ikke godt nok.

Båten har konvensjonell sjørekke/pulpiter, og badeleideren inngår i standardutstyret, men badeplattform, eventuell med ankerspill, er ekstrautstyr. Testbåten hadde dusj med varmt og kaldt vann akterut, og det er noe man fort lærer seg å sette pris på.

Fremdrift

Tilkomsten til motorrommet skjer på snekkevis gjennom cockpitdørken, og her er det plass nok til å utføre de fleste alminnelige serviceoppdrag.

Båten leveres i dag med fire motoralternativer, se under Årganger, typer og priser. Testbåten hadde den svakeste motoren, en firesylindret, ferskvannskjølt Yanmar marinedieselmotor med direkte innsprøyting som yter 72 hk. Et ideelt valg.

De gode sjøegenskapene skyldes blant annet at båten ikke går fortere enn den gjør, og at deplasementet blir lavere enn med større motor. Jeg vil tro at båtens egenskaper forringes dersom farten presses vesentlig høyere enn toppfarten til dette eksemplaret. Denne lille motoren er harmonisk og passe sterk for båten. Det er dessuten ikke tatt mer effekt ut av den at den fint tåler det antall driftstimer som kan forventes i en slik båt, og vel så det. En marsjfart på godt over ti knop er jo ikke så galt, særlig når det går såpass harmonisk for seg som her.

Teknikk og bygging

Testbåten er fra 1988, og årene har fart pent med den. Båten er alminnelig bra bygget, uten at det har vært investert særlig mye i finish fra båtbyggerens side, men resultatet burde være greit nok for de fleste.

Båten har tokrets strømsystem, med to servicebatterier og ett startbatteri. Det er valgt mekanisk skillebryter, og det vil alltid være det beste, under forutsetning av at brukeren har et minimum av kunnskaper og interesse for batteriene sine. Testbåten var utstyrt med en laderegulator fra Motocontrol, og på tross av for tynne ladekabler, målte vi 14.45 V på startbatteriet og 14,35 V på forbruksbatteriene. Alle batteriene gasset tydelig i den høye spenningen, ettersom de satt godt og varmt like forenom motorrommet. Det elektriske anlegget er noe bedre utført enn vanlig i norske båter, uten at det egentlig sier så mye, men båten får et pluss ved at det er greit å komme til ”hovedtavlen” fra toalettet.

Det eksterne dieselfilteret til motoren står forholdsvis lavt, men kunne med fordel stått enda lavere, slik at det blir selvfyllende ved rensing/lufting. Trykkvann er standard, men varmtvannsbereder, som også går på 230 volt, er ekstrautstyr.

Årganger, typer og priser

Båten ble lansert i 1985. Fram til 1990 ble sjøegenskaper prioritert fremfor fart, men i 1990 ble formen bygget om, slik at båten fikk mindre kjøl. Den ”tåler” da vesentlig større motor, og kommer etter sigende opp i rundt 22 knop. Rune Lindvik i Nor Star Boat AS, Arendal, forteller at dette var nødvendig for å henge med i konkurransen, men at det har kostet mye når det gjelder sjøegenskaper. Vi tror ham.

Dagens Agder 840 leveres med fire motoralternativer, to Volvo Penta-motorer, henholdsvis TAMD 22P på 75 kW (102 hk) og TAMD 31 P på 105 kW (143 hk). Den som ikke vil ha grønn motor, kan få den sølvgrå, og har da valget mellom Yanmar, henholdsvis 4JH3-TBE på 53 kW (72 hk) og 4JH3-HTBE på 71 kW (96 hk). Prisene ligger mellom 501 000 og 472 000 kroner. Det er produsert rundt 300 båter, hvorav rundt hundre er eksportert til Holland.

En Agder 840 holder seg godt i pris, og fine eksemplarer kan være mer verdt i dag enn det de ble solgt for. For en båt tilsvarende dagens testbåt, må du være villig til å punge ut med mellom 330 000 og 370 000 kroner, avhengig av stand, motor og utrustning. Og jeg vil altså råde deg til å se etter en båt bygget før 1990, hvis du da ikke har det forferdelig travelt på sjøen, og er villig til å forsake vesentlig på sjøegenskapene. Men hvorfor ikke heller kjøpe en plattgatter da?

Utgave: 

Stikkord: 

STØRRE OG STØRRE: Mercury er på vannet med ny, rå 450-hester.
Mercury Racing lanserte i dag sin hittil største utenbordsmotor. Med en 4,6 liters V8 på 450 hk med mulighet til å ha inntil seks motorer på samme akterspeil er dette en enorm kraftpakke.
I dag lanserer BRP i USA sin neste store nyhet: Evinrude G2 i3 motorer. Det betyr at også Evinrudes 115 hester snart er på markedet i ny drakt og forbedret utgave.
FULL FART: Hurum Trebåtfestival er i gang, med spennende regattaer og mange arrangementer. Foto: Seilskøyteklubben Colin Archer
Årets utgave av Hurum Trebåtfestival ble en stor suksess, Den offisielle åpningen var fredag med salutt fra dampskipsbrygga og åpningstale av Askers ordfører Lene Conradi på festivalens utescene.
FLAUT: Nordmenn har opplevd mye flaut på sjøen, blant annet i møte med lovens lange arm. Foto: Amund Rich.Løken.
Kaste dreggen i en annen båt? Bli stoppet med for høy promille? Grunnstøte? Les mer om det flaueste nordmenn opplever i båt.
Candela har jobbet i fem år med sin båt som nå altså er klar for lansering.
Den el-drevne hydrofoilen fra Candela Speed Boat i Stockholm er nå klar for test av den første produksjonsmodellen.
En god ting kan ikke skrives for ofte og vi blir stadig spurt om rengjøring av den oppblåsbare. Derfor denne "ønskereprisen": Vi har gjennom årene prøvd «vanlige» vaskemidler på den oppblåsbare jolla uten hell, og fant ut at spesialmidler er det eneste som duger til denne jobben.
NØKLER: Veileder i Kirkens Bymisjon i Tønsberg, Henrik Larsen, fikk nøkler til båten fra Jørn Hennig i Vrengen Maritime. (Foto: Amund Rich. Løken).
-Vær så god, bruk båten hele sesongen. Vi spanderer også drivstoffet, sier Jørn Hennig i Vrengen Maritime. I dag stilte han en Pioner 15 med 20 hesters motor til Kirkens Bymisjon disposisjon i Tønsberg.
GUDMOR: Wenche Myhre stod for den høytidelige dåpen av RS «Odd Fellow III» FOTO: Redningsselskapet/Per S. Larsen
Det ble folkefest ved Honnørbrygga i hovedstaden da redningsskøyta «Odd Fellow III» ble ønsket hell og lykke i sin videre gjerning av gudmor Wenche Myhre.
Twitter icon
e-mail icon