Brukstbåtttest: Fjord 725

Brukstbåtttest: Fjord 725



Brukstbåtttest: Fjord 725

Velutviklet kjappis

En båt med beskjedne mål, men med en fabelaktig plassutnyttelse, og med sjøegenskaper som holder mål.

Tekst og foto: Jon Winge

Da jeg snakket med Eivind Amble for noen år siden, fortalte han at det var tre båter som han var spesielt stolt over å ha tegnet. Det var Fjord 38, Fjord MS 33 og Fjord 24 Weekender. Og det er sistnevnte vi egentlig skal teste nå – eller kanskje rettere sagt en videreføring.

Konsept

Fjord 24 Weekender hadde et spesielt godt skrog da hun kom til i andre halvdel av 1960-tallet, men det som gjorde båten til slikt et mesterstykke var at Eivind klarte å gjøre en blanding av en daycruiser og en cabincrusier. Båten fikk en diger cockpit som, sett utenfra, er det dominerende trekk ved båten. Likevel ble det plass til fire køyeplasser i båten – det samme som en tilsvarende cabincruiser.

Det nye, som faktisk skapte skole innen båtdesign, var hans ”minicabin” på tvers under fremre del av cockpitdørken. Der var det soveplass til to voksne, selv om det ble trangt oppunder dekk.

Norges superveteran i båtbransjen, Bjørn Minde, ble norgesmester i Offshore 1971 med båttypen, sammen med direktør Svend Ødegård ved Fjord. Racet hadde start og innkomst Hankø og gikk i Oslofjordens munning. Det er et av de svarte områdene i Den norske los. Været var så stygt at løpet ble flagget av etter første runde, men gutta i Weekenderen fikk laurbærkransen, og de var nesten alene om å fullføre denne ene runden. Det forteller litt om mannskapet, men også ganske mye om båten, som for øvrig var bestykket med to Volvo Penta seks-sylindrete B30-motorer.

Nå heter altså denne båten 725, og navnebyttet markerer at den har fått et nytt dekk som gir mer volum og fremfor alt mer lys under dekk.



Farts- og sjøegenskaper

Dette er jo et typiske planende båt, likevel er den noe av det verste jeg har opplevd i langsom hastighet. Da er det nærmest umulig å holde båten på kurs hvis det er litt sjø og vind. Da går det ”som full mann”. Men når båten kommer opp i fart, blir det sving på sakene, og skroget blir retningsstabilt og fint.



Slik gikk hastighetsprøven med én mann om bord og kvartfulle tanker:

700 o/min 2,8 knop. Tomgang.
1000 o/min 4,2 knop. Meget vanskelig å styre.
1500 o/min 6,2 knop. Fremdeles flatt bak båten. Noe bedre å styre, men må fortsatt gjetes.
2000 o/min 7,7 knop. Det graver seg opp bak båten. Styrer ganske godt.
2500 o/min 12,8 knop. Kjølvann som en halvplaner på sitt verste. Retningsstabil.
3000 o/min 18.4 knop. Har klatret pent opp på planet med normalt baugløft på veien opp. Styrer presist og fint.
3500 o/min 24,2 knop. Ideell marsjfart, trolig også med det gunstigste bensinforbruket per utseilt distanse.
4000 o/min 28,5 knop.
4300 o/min 30,2 knop. Toppfart.



Båten styrer som en drøm og reagerer dessuten fint på harde rorutslag i toppfart. Den går i sving med svak krenging innover. Ved for hard sving ventilerer propellen og båten mister noe av drivet.

Det var lite sjø under testingen, men passering av store hekkbølger forteller at dette er et skrog som er tegnet for å gå i sjøgang.



Førerplass

Vi sitter på de tradisjonelle ”bøttesetene” fra 1970- tallet. Førersetet sitter for langt unna rattet, men en skinne avhjelper saken noe. Likevel er avstanden til ratt og gass/gir for lang.

Den spesielle sovekabinen tverrskips betinger en forhøyning av fremre del av cockpitdørken,. Der sitter fører og ”copilot”, og det er så høyt at hodet kommer godt over vindskjermnivå. Det blir umulig å føre båten med kalesjen oppe, hvis man da ikke vil sitte tvekroket for å kunne se gjennom frontrutene. Det er riktig nok ”vindu” i kalesjen, men sikten gjennom denne er ikke god nok til å tilfredsstille kravet til trygg ferdsel på sjøen, særlig ikke når det kan gå i 30 knop.

En hver smart løsning bygger gjerne på ett eller flere kompromisser, og det har alltid sin pris. Her er prisen dårlige førerforhold. Vi står overfor båtens klareste ulempe.



Uteplass

Dekket er rent og fint, og sidedekkene er trygge å gå på. Sjørekka gir god nok støtte i maksvær. På dekk er det faktisk liggelengde til flere personer, men bare den som ligger i midten får full glede av hodestøtte fra overbygget.

Den store cockpiten virker nesten naken, for eksempel sammenlignet med Draco 24 Styling, tegnet av nestor Linge (se bruktbåttest i Båtmagasinet xx.xx). Den er nærmest overfylt med innredning, mens Ambles Weekender ikke har mer enn en tverrgående sofa akterut. Det blir snakk om smak og behag. Sofaen kan i alle fall gjøres om til solplattform.

Salongbordet kan plasseres på søyle ute foran sofaen, men dørken er så myk at det virker vaklevorent.

Det er en fin, men litt for kort badeplattform akterut. Hekkens vinkling stjeler det meste av plassen. Badeleideren stikker alt for kort ned i vannet til å fungere særlig bra.



Salong og lugar

Salongen er overraskende stor og lys. Selv om både toalett og bysse er lagt hit, er det fortsatt blitt plass til en gedigen V-sofa med full liggelengde. Foran denne, framme i skarpen, finner vi den tradisjonelle hylla, men her er den, ærlig nok, ikke forsøkt gjort til noe mer enn akkurat dette. Forenom toalettet er det et lite hengeskap.

Salongbordet står på en vaklevoren søyle. Det er for resten ikke selve søylen der er noe i veien med, men skal man ha en slik løsning, kreves det er stivere dørk enn dette til å monterer ”søylekoppen” i.

Det er nesten ikke måte på hvor lyst det blir her inne. Det skyldes dekksformen, som har utsparinger for ”vinduer” rund baut, og i to høyder. Her kan det simpelt hen være snakk om for mye glass.



Bysse og toalett

Toalettet er plassert til babord, inntil hovedskottet, og man venter kanskje ikke så mye av slike fasiliteter i en 24 fots båt, men jommen har Fjord fått plass til det som kreves. Dassen, uten septiktank, står på konsoll tverrskips, og du har akkurat nok armslag, selv om man, som jeg, er størrelse XL.

Over dassen er det en servant til å trekke ut – en fin løsning som det er rart vi ikke ser oftere i mindre båter. Et slankt og høyt speil på hovedskottet gjør sitt til å øke romfølelsen. Slett ikke dårlig!

Byssa på babord side er heller ikke dårlig. Jeg har faktisk sett større båter som ikke har like fin bysse som denne. Man skulle tro at det var et naturlig valg å legge byssa ut under kalesjen i en båt som startet sin tilværelse som weekendbåt, men nei; her har den kommet under dekk, uten at det egentlig går på bekostning av bovolumet der nede.

Her er det til og med blitt plass til både oppvaskbenk og kokeapparat, skuffseksjon og skap. Sistnevnte, som ligger under kokeapparatet, er sikkert tiltenkt et kjøleskap, men noe slikt fantes ikke i testbåten.

Det er til og med skikkelige hyller ut mot skutesiden. Skulle jeg ha noe å trekke, måtte det være at den utfellbare platen som skal tjene som arbeidsflate er for svak og gir etter for trykk. Den er dessuten i minste ladet. Det ser ikke ut til at trykkvann er standard på denne båten, for her var det pumpekran.



Bygging og teknikk

Plastarbeidet er fint hele veien.

Det er brukt vakre teakmaterieler i innredningen, men alt er grovt tilskåret og satt sammen, uten håndverksmessige finesser, og til og med uten å skjule skruehoder. 1982 hadde åpenbart sett slutten på epoken da Fjord satset på å lage forseggjorte kvalitetsbåter. En båtsnekker fra de gyldne tider ville gremmet seg.

Det er en god del knirking i skrog og innredning under passering av sjøer, noe som kan tyde på en litt svak byggeprosess.

Varmeapparat på testeksemplaret var merkelig nok plassert inne i sovelugaren. Det kan da ikke være noen god løsning.



Fremdrift

Du kan støte på Fjord 725 med mange slags motorer. I testbåten satt det en ferskvannskjølt Volvo Penta 225 V-8 bensinmotor med 280-drev. Dette må sies å være et perfekt motorvalg, for 225 ærlige og villige bensinhester er nok til at denne båten svinger seg flott – uten planingsproblemer, og med kraft nok til komfortabel og hurtig cruising i et uanstrengt turtall.

Jeg har ved en tidligere anledning kjørt en Fjord 24 Weekender med en VP 40-serie dieselmotor, og den båten var merkbart tregere og mer ”uvillig”.



Årganger og priser

Dette er altså den gamle Fjord 24 Weekender som fikk nytt dekk på slutten av 1970-tallet. Båten har vært en suksess, for det er blitt laget rundt 2000 båter av 24 Weekender og 725 til sammen, før typen ble erstattet av Fjord Dolfin 900. Også denne er en del av det samme konseptet, som nå er blitt vesentlig utvidet.

Mot slutten av 725-epoken kjørte Fjord parallelt med den ”nye” 815. Dette er egentlig samme båt, det også, bare forlenget med 90 cm i midtkabinen. Om Weekender’en/725’en er aldri så gode båter, så går 815-versjonen for å være litt av en ”krembåt”. Den snaue meteren har ikke bare gitt ekstra plass om bord; den har gitt skroget nær sagt uovertruffen er lengdestabilitet og et ”flyteplan” som gir enda edlere sjøegenskaper.

I Weekender’en/725’en ble det installert både bensin- og dieselmotorer. For bensinens vedkommende ble det brukt både V6 og V8, mens tendensen gikk i retning av dieselmotor, her som over alt ellers. I såfall ble det kun brukt Volvo Penta 40-motorer.

Finner du en god Fjord 725 med dieselmotor, må du ut med 250-300 tusen kroner. For en båt med bensinmotor kan prisen ligge fra 180 000 til 230 000 kroner, avhengig av byggeår og tilstand.

Utgave: 

Stikkord: 

I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099 (bildet), en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
Det satses seriøst på elektrisk fremdrift for mellomstore og raske båter fra 20 til 30 fots lengde i pionerbedriften Evoy AS i Florø. I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099, en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
MICORE: Svenske Micore er tilbake i Norge - nå med Honda eller Tohasu på hekken.
Den svenske båtprodusenten Micore vil tilbake på det norske markedet. Det er nå innledet et distribusjonssamarbeid, der Micore står for levering av båter og Kellox/Loxkel motorer fra Honda og Tohatsu.
Formene til "storsjarken" bygges på Sri lanka
Erling Viksund har bygget over 1000 sjarker og et stort antall fritidsbåter. Han kjent på både god medvind og hard motvind, men nekter å gi opp. I en alder av 80, er han i gang igjen.
Diskret og harmonisk «råtass»
Egil Ranvig, Hydrolift-grunder og sjef/designer/konstruktør av Cormate-båtene, er en av de få helnorske båtprodusentene som får den internasjonale fiffen til å heve på øyenbrynene. Nå har han gjort det igjen.
Er du ute etter de absolutt siste tiendedels knopene på topp, kan det hende du kan finne dem med Livorsis steppede trimplan, som er konstruert for å oppnå mindre våt flate og redusert vannmotstand i de høye hastighetene.
FISKESCOOTER: Sea-Doo Pro Fish er designet for hobbyfiskeren.
Vannscooter bare et leketøy? Slett ikke. Nå kommer den nye generasjonen fra Sea-Doo som har opplevelse og enda større nytte i fokus. Nyheten Fish Pro er konstruert for hobbyfiskeren, men den kan utmerket brukes til mer.
Obligatorisk fritidsbåtregister skal utredes sammen med evaluering av returordning for kasserte fritidsbåter.
FLAGGSKIPET: Yamarin 88 DC er den nye stoltheten fra finske Yamarin.
De nye Yamarin-modellene 88 DC og 63 BR er utstyrt med det nye Yamarin Q-infotainmentsystem. En avansert pekeskjerm som kombinerer elektroniske kart, kjørecomputer og underholdningssystemet.
Twitter icon
e-mail icon