Båtskolen: Fortøying

Båtskolen: Fortøying

Båtskolen: Fortøying

Under denne vignetten vil vi ta for oss noen av de mange utfordringer som møter den nybakte båtfører. Vi vil berøre temaer fra sjømannskap til praktisk vedlikehold - til nytte og glede for både ferske og garvede båtfolk. I denne tredje artikkelen gir vi noen tips om hvordan man bør fortøye.

TEKST: ATLE KNUTSEN



I de to foregående artiklene har vi skrevet om manøvrering med ulike varianter av drev og faste aksler. Vi har så vidt vært inne på hvilke gleder man kan ha av spring når man skal legge til eller gå fra en brygge. Nå skal vi gå ett skritt videre og se nærmere på hvordan man bør fortøye.

”Fortøy alltid for storm”

Det gamle ordspråket har mye fornuft i seg. Kunsten er å fortøye slik at båten blir liggende, nær sagt uansett vær, uten at man hele tiden må slakke og stramme fortøyningene i takt med tidevannet. Samtidig bør det gjøres på en enkel og effektiv måte. Dessuten er det en god regel å sette fortøyninger slik at også andre kan fortøye eller la gå enkelt og smidig i en trang havn.

Når båten ligger til kai, er det vanlig å bruke følgende fortøyninger (figur 1, båt 1):



- Baugtrosse (satt med tau med god lengde fra baugen til puller eller lignende på land)

- Aktertrosse (satt med tau med god lengde fra akterenden til puller eller lignende på land)

- Spring forut (satt med tau med god lengde fra en puller som ideelt sett er ca en tredjedels båtlengde aktenfor baugen til en puller eller lignende på land)

- Spring akter (satt med tau med god lengde fra en puller på låringen til en puller eller lignende på land)

Eventuelt kan springene gjøres fast i en midtmontert puller ombord og strekkes forover og akterover og gjøres fast i to pullere eller lignende på land (figur 1, båt 2).

- Brest (eventuelt) (satt med et kort tau fra baug og låring til puller eller lignende på land)

Hvorfor og hvordan

Uansett om båten er stor eller liten (med unntak av joller og småbåter), bør man som et minimum fortøye med spring forut, baugtrosse og aktertrosse. Har du en relativt stor båt og skal fortøye langsetter en brygge, er det fornuftig først å få i land et spring som du, når det er gjort fast i brygga og ombord, kan kjøre i mens du setter baug- og aktertrosse. Det er viktig at fortøyningene har god lengde og at vinkelen mellom fortøyning og kai ikke er for bratt. Desto brattere vinkelen er når du har strammet opp tauet, jo kortere og mindre fleksibel er fortøyningen. Resultatet av liten visning kan være at båten blir hengende i fortøyningene når tidevannet faller. Med godt dimensjonerte og riktig satte fortøyninger, det vil si spring med god visning for og akter som hindrer båten i å jage i lengderetningen, samt aktertrosse og baugtrosse, vil man i områder med moderate tidevannsforskjeller kunne forlate båten trygt. Om man fortøyer til en flytebrygge har man naturlig nok ikke denne bekymringen. Her kan det på den annen side være en belastning for brygge og moringer om man velger å "gå i springet" når man fortøyer eller skal legge fra.

Brest er ikke like vanlig brukt på mindre båter, men kan være nyttig når det er nødvendig å ligge mest mulig stabilt tett inntil kaien. Brestet gjøres fast ombord og på brygga slik at det danner en 90 graders vinkel (se figur 1).

Antallet fortøyninger bestemmes av vær og vindforhold, strøm og øvrig båttrafikk på stedet, men også av båtens størrelse og hvor lenge du skal ligge til kai. Det er viktig at samtlige fortøyninger er strammet likt slik at belastningen blir jevnt fordelt. Om en fortøyning er slakk og en annen er stram, er faren større for at de brister.

Å sette fast

Hvordan tauet gjøres fast, avhenger av hvilken form fortøyningsbeslaget har og hvilke fortøyningsmuligheter du har på land. Å ha en spleiset løkke i den ene enden av tauet, alternativt slå et pålestikk (se egen sak), som man legger over pulleren på land, kan være en grei løsning. Ombord har man som regel et kryssholt eller en puller som gjør det mulig å justere lengden på trossa og gjøre den fast med enkle grep. Har man et kryssholt som figur 2 viser, legger man tauet som et åttetall vekselvis over og under og avslutter med å sikre med et halvstikk (se egen sak). Har du en dobbel puller, legger du også tauet i åttetall og avslutter på samme måte. Noen ganger, særlig når du er alene ombord, kan det være fornuftig å enten træ tauet gjennom en ring eller rundt en puller på land, og så gjøre de to endene fast ombord. Dermed kan du la fortøyningene gå ombord uten å måtte gå i land, for deretter å trekke tauet til deg.



Pålestikk og halvstikk



Fordelen med pålestikk er at det tåler store belastninger uten å trekke seg så hardt til at du ikke får løsnet det igjen.



1. Hold tauet slik at den lengste enden strekker seg fra deg. Vri så tauet, slik at det du får et øye.



2. Tre den korte enden opp gjennom øyet, før den på undersiden av den lange enden.



3. Trekk den så tilbake gjennom øyet og grip tak i både selve løkka og den korte tampen. Stram deretter til den lange enden uten å slippe taket i løkka og den korte tampen slik at øyet lukker seg og knuten strammes.



Halvstikket er langt enklere og raskere å sette, anvendelig til mye og helt uunnværlig når båten skal fortøyes. Denne knuten kan imidlertid gi etter ved ujevn belastning og bør derfor sikres med et halvstikk eller dobbelt halvstikk som slås på den enden som skal belastes.

Halvstikket settes ved å slå to tørn rundt pulleren eller lignende.

1. Du lager en løkke rundt pulleren og fører den korteste enden (som vist på bildet) på undersiden av den lengste enden. Deretter slår du nok en tørn rundt pulleren og fører den korteste enden ut på undersiden av løkken du fikk da du slo det siste tørnet. Stikket sikres ved å slå nok et halvstikk rundt den enden som skal belastes.





Fortøye i samme puller



Også når du skal fortøye er det viktig å ta hensyn til andre båtfarende. Å justere andres fortøyninger uten lov eller samarbeid, er ikke godt sjømannskap. I trange og tett bebåtede havner må ofte flere fortøye til samme puller. For at begge lett skal kunne hive fortøyningene, særlig når det blåser kraftig og fortøyningene er stramme, bør sistemann som fortøyer til pulleren gjøre som vist nedenfor.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon