Båtjuss september 2007

Båtjuss september 2007

Båtjuss september 2007

Fartsbegrensing til sjøs

Hvem er det som bestemmer fartsreglene til sjøs, og hvordan kan vi få opplysninger om dette? Og kan det gjelde fartsbegrensninger når det ikke er skiltet?

Svar:

Det er kommunen, det vil si kommunestyret, som i sitt havnedistrikt fastsetter lokale forskrifter om fartsbegrensninger i medhold av forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø. Slike lokale forskrifter om fartsbegrensninger skal kunngjøres i ”Norsk Lovtidend” og ”Etterretninger for Sjøfarende”. Kommunen bør også sørge for at forskriften blir kunngjort i lokalavisene eller på annen hensiktsmessig måte, men det skjer jo da bare en gang, det vil si når forskriften vedtas eller endres. Naturligvis er det få som leser dette, og det enkleste er derfor å ringe til kommunen(e) og/eller politiet. Det betyr med andre ord at det kan være ulike regler fra den ene kommunen til den andre, og det er det også. Det er naturligvis litt uoversiktlig og det arbeides med felles fartsregler for hele landet. Forslaget til nye fellesregler går ut på at det skal være en øvre fartsgrense på 30 knop innaskjærs, det vil si at du må være mer enn 100 meter utenfor øyer og fra land. Er avstanden mindre enn 100 meter, skal det gjelde en maksimal fartsgrense på fem knop. Men inntil videre er det lokale regler som gjelder og forskrifter om lokale fartsbegrensninger skal merkes med skilt i de aktuelle farvann, jf. forskriften § 4. Dersom det derimot er vedtatt en bestemt fartsgrense, for eksempel fem knop om du er nærmere 50 m fra land, så kan det neppe kreves noe skilt. Det ville i så fall bli en uoverkommelig oppgave, og man blir her ikke hørt med at man var i rettsvillfarelse. En båtfører som andre plikter å sette seg inn i de aktuelle rettsreglene.

Økning av båtplassleie

Jeg leier båtplass i en privat båthavn med et titalls andre leietakere. Ny eier har kjøpt selskapet som eier bryggeanlegget, og deretter skiftet navn på firmaet. Etter dette har den nye eieren nå i vår økt leien med mer enn 100 %. Det hører med til historien at vi ikke har noen skriftlig kontrakt med forrige eier, men leieforholdet har vart 5-6 år. Det jeg lurer på er om de har hjemmel noe sted for en slik økning?



Svar:

En leieøkning på 100 % er i utgangspunktet mye, selv om du ikke opplyser om hva leien har vært. Dersom leien med denne økningen blir urimelig høy rammes den av pristiltaksloven § 2. Etter denne bestemmelsen er det ”forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige”. Ved rimelighetsvurderingen vil utgangspunktet være at prisen skal ses i forhold til vanlig markedspris. Jeg er verken kjent med hva dere betalte under den forrige utleier eller hva som kan sies å være markedsprisen for en slik båtplass der du bor. Jeg har derfor ingen formening om dette kan sies å bli en urimelig leie, og dette vil være konkret vurdering. Generelt kan jeg imidlertid si at det følger av lovens forarbeider at en urimelig pris først foreligger dersom den avviker klart og ikke ubetydelig fra det rimelige. Dersom jeg legger til grunn at leien ikke vil være urimelig, og dermed heller ikke i strid med pristiltaksloven § 2, kan leien økes i tråd med det partene har avtalt. På dette området gjelder det full avtalefrihet. Det finnes ikke noen lov som regulerer leie av båtplass, så i mangel av en skriftlig avtale, som i ditt tilfelle, vil spørsmålet måtte løses etter alminnelige kontraktsrettslige regler. Som følge av dette må leien kunne økes med rimelig varsel. I prinsippet er det neppe noe i veien for at leien dobles, så lenge den ikke blir urimelig høy. En dobling av leien vil imidlertid også ha en side til varslingstiden, da en dobling kan ses som en form for oppsigelse. En så vidt drøy leieøkning må derfor tilsi at dere gis et romslig varsel, og antagelig som for en oppsigelse. Hva som kan sies å være et rimelig varsel i denne sammenheng er verken lovregulert eller fastsatt av domstolene. Etter husleieloven er oppsigelsesfristen som hovedregel tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. Rett nok er båtplassleie noe annet enn husleie, men i mangel av andre holdepunkter bør man nok kunne skjele til disse reglene som et uttrykk for et rimelig varsel også for leie av båtplass. Med andre ord kan nok utleieren doble leien med tre måneders varsel. Du kan på din side takke nei og si opp båtplassen. I en rimelig oppsigelsestid – som jeg antyder vil være tre måneder – vil du kunne benytte båtplassen og betale avtalt leie i perioden.



Reklamasjon etter salg av bruktbåt

Eg har tidlegare hatt ein bruktbåt produsert i 2002 som eg selde for over eit halvt år sidan. Prisen var 1,1 mill. kroner. Etter nokre månader fekk den nye eigaren problem med motoren og det eine stempelet var nær ved å skjere seg. Han har fått reparert motoren for over 100 000 kroner og fagfolk meiner det er snakk om ein svakhet frå produksjonen og at dette bør betalast av produsenten. Eg kjøpte båten gjennom ein båtmeklar for 1,2 mill. kroner i september 2005 og det var berre éin eigar før meg. Den nye eigaren har presisert at han ikkje er ute etter å få pengar ut av meg, men advokaten hans seier at han må gjere det på denne måten for å nå fram til motorprodusenten. Etter det eg har forstått er det vanskeleg å nå fram med noko slikt, så derfor ser det ut til at eg som tidlegare eigar vil få eit reklamasjonskrav mot meg. Det ser også ut til å ligge an slik at eg skal rette dette vidare til eigaren før der igjen osv. Dette er for såvidt greitt nok, men eg synest det er litt skummelt å få eit reklamasjonskrav på over 100 000. Risikerer eg å sitte med ansvaret for dette sjølv? I kontrakten til kjøpar har eg utrykkeleg gitt beskjed om at eg ikkje tek ansvar for feil som måtte oppstå etter overtaking. Båten har i tillegg vore til regelmessig service med motorservice seinast eit par veker før salg. Her vart det ikkje bemerka noko unormalt. Har du eit råd til korleis eg skal forholde meg til dette? Er det normal praksis å rette krav bakover i eigarhistorikken for å komme til leverandør? Vil dette i så fall berre vere rein formalitet slik at eg slepp å tenke på erstatningsansvar, eller kan eg sjølv komme til å sitte i klisteret? Eg har ikkje peiling på dette, så eg håpar du kan i alle fall gje meg nokre råd.



Svar:

Dersom motorskaden skyldes en feil ved produksjonen vil dette i utgangspunktet være en kjøpsrettslig mangel som produsenten vil være ansvarlig for. Dersom båten ble levert med motor vil båtprodusenten være ansvarlig overfor kjøperen(e) og det er nærliggende å gå på denne – i stedet for motorprodusenten. Så får dette eventuelt bli et ansvarsspørsmål dem i mellom i neste omgang. Salget i 2002 vil være regulert av kjøpsloven fra 1988 dersom salget skjedde før 1. juli, eller av forbrukerkjøpsloven dersom salget skjedde etter 1. juli 2002. Uansett kan kjøperen gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren, jf. kjøpsloven § 84 og forbrukerkjøpsloven § 35. Såfremt den første eieren var en forbruker vil det gjelde en femårs reklamasjonsfrist fra båten ble levert første gang. Du sier at dette var i 2002, så her er det om å gjøre at eieren nå har reklamert, eller umiddelbart reklamerer, overfor produsenten. Hvorvidt motorskaden kan anses som en mangel i kontraktsforholdet mellom deg og kjøperen er mer tvilsomt. Såfremt du ikke har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger, noe jeg forstår du ikke har gjort, er spørsmålet om kjøperen har fått en alminnelig god bruktbåt hensett til alder, opplysningene gitt ved kjøpet, kjøpesum og forholdene ellers. Det har jeg ikke grunnlag for å mene så mye om, men dette er heller ikke helt avgjørende. Dersom det vil være en mangel i kjøpsforholdet mellom deg og kjøperen, vil dett mest sannsynlig også være en mangel i kjøpsforholdet mellom deg og din selger. Dette medfører at du også bør reklamere overfor din selger fra september 2005, og det plikter du å gjøre innen rimelig tid fra du ble oppmerksom på mangelen. Med andre ord bør du for ordens skyld snarest sende en reklamasjon hvor du forklarer situasjonen, og fremholder at du må holde ham ansvarlig i samme utstrekning som du eventuelt måtte bli det. Det er for øvrig ikke riktig at kjøperen må reklamere overfor deg for å kunne rette krav mot motorprodusenten. Derimot er det altså viktig at det reklameres overfor båt- og/eller motorprodusenten. Dersom du trenger advokatbistand har du mest sannsynlig en rettshjelpforsikring gjennom den gamle båtforsikringen din. Denne vil typisk dekke 80 % av dine advokatutgifter minus en avtalt egenandel.

Utgave: 

Stikkord: 

RAPTOR: Yamarin 81 DC er gjenskapt som Silver Raptor.
Silver Raptor er det nye flaggskipet fra finske Silver, men helt ny er likevel ikke båten. Den er designet av Eker Design og ble først introdusert i markedet som Yamarin 81 DC, men Silver-eieren Oy Otto Brandt Ab kjøpte modellen fra Yamarins nye eier Yamaha.
I 1999 kjørte Frode Sundsdal inn til en vanvittig fartsrekord i det tradisjonelle fjordløpet i Tvedestrand. En rundetid på 3,13 virker uslåelig. Flere har forsøkt siden, men ingen har vært i nærheten. Nå har Frode gjort et nytt forsøk.
Årlig stjeles det båter og båtmotorer for over 100 millioner kroner fra norske båthavner. Tyvene lager nye skrognummer, omlakkerer båtene og forsøker å fjerne alle spor. På denne båten glemte de et ørlite micromerke.
REKORD: Med varmen kom også kjøpelysten på båt, melder bransjeorganisasjonen Norboat. Foto: Amund Rich.Løken
Båtsalget i Norge har eksplodert takket være den varmeste maimåned på 100 år. – Det har nok aldri blitt solgt flere båter på én måned i Norge noen gang, sier bransjesjef.
GODT SALG: Den norske Bavaria-importøren Lars-Erik Solvang selger godt med båter mens jakten på nye eiere i Tyskland fortsetter. (Foto: Amund Rich. Løken).
Samtidig som jakten på ny langsiktig eier pågår, melder Bavaria at produksjonen av fritidsbåter i Giebelstadt går for fullt. I en pressemelding i dag bekreftes det at 30 båter har forlatt produksjonshallene på vei til kunder verden over i løpet av de siste to ukene. Alle 600 ansatte er i full jobb.
Elegant løsning med innbygde påhengene.
Delvis innbygde påhengere er utgangspunktet for de nye «Neo»-modellene til Greenline, som fortsetter sin linje med å utvikle miljøvennlige motorbåter. Denne gangen med den elegante skapningen «NEO».
Neste års London Boat Show er avlyst. Messa skulle ha gått fra 9. til 13. januar , men er altså avlyst. Ifølge arrangørene på grunn av «for lav interesse fra utstillere på grunn av misnøye med messa i alminnelighet, varighet og plassering».
Vask og fjerning av ruskjell og groe på den oppblåsbare, er enklere enn du tror. Vi har brukt «kjøkkenbenkverktøy» og vaskemiddelet og polermiddelet fra Blue Marine i 11 år, og Achillesen er like fin.
Twitter icon
e-mail icon