Båtjuss: Selgers ansvar for mangler ved bruktbåt

Båtjuss: Selgers ansvar for mangler ved bruktbåt

Båtjuss

Pål Jensen er båtmann og jurist med erfaring fra bl.a. advokatvirksomhet. For tiden er han dommerfullmektig og han vil i denne spalten svare på båtrelaterte jusspørsmål. Spørsmålene sendes via post, mail: anne.marit.klokk@afj.no eller på fax (66 77 40 61) til Båtmagasinets redaksjon, merket BÅTJUSS.

Selgers ansvar for mangler ved bruktbåt

Sommeren 2000 kjøpte jeg en Skibsplast 600 med en 150 hk Evinrude utenbordsmotor for 90.000 kroner.

Båt og motor var oppgitt til å være henholdsvis 1988 og 1992 modell. Ved overtagelsen inspiserte jeg båten og kunne ikke finne noen ytre skader. En del kosmetiske feil og mangler godtok jeg som dårlig vedlikehold, men som jeg selv kunne rette opp. Båten hadde sort bunnstoff og på direkte spørsmål fra meg om det var skade på skroget under vannlinjen, svarte selgeren nei. I kjøpekontrakten står det også: ”Selger kjenner ingen større skader eller feil på båten eller motor som kjøper burde ha blitt opplyst om”.

Etter kjøpet byttet jeg inn motoren til en ny, og det viste seg da at motoren var en 1991 modell – og ikke fra 1992 som opplyst. Det viste seg også at båten var fra 1987 – og ikke 1988. Selgeren tilbød meg da et prisavslag på 2.000 kroner, noe jeg aksepterte.

Båten ble så brukt ca. 14 dager i september 2000. I denne tiden observerte jeg uforholdsmessig mye vann i båtens bunn, men dette tilskrev jeg dårlig impregnering av kalesjen. Siden bunnstoffet var dårlig vedlikeholdt, besluttet jeg å fjerne dette fordi båten i ettertid kun skulle brukes i ferskvann. Det kom da fram at båten hadde en skade i baugen som er ca. 85 cm lang og ca. 30 cm høy målt fra kjøl og opp. Skaden er lik på begge sider av kjølen. Innvendig i baugskottet er et lite hull med polyester som må være et resultat av utvendig reparasjon. Videre en skade litt bakenfor midten som er ca. 105 cm lang og ca. 35 cm bred målt fra kjøl og opp. Skaden er lik på begge sider av kjølen. Det viser seg nå at den store vannansamlingen sannsynligvis kommer fra en synbar lekkasje bak på hekken mellom motorbrønn og skrog. Denne skade har høyst sannsynlig forårsaket at vann har trukket inn i den bærende treplate som hekken er bygget på, med den skade i styrke dette måtte ha forårsaket. Båten er nå tatt på land i forsøk på å tette denne skade.

Selger er etter dette kontaktet, men benekter å ha kjennskap til skadene. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til dette da selger må ha vært kjent med at det kom uforholdsmessig mye vann inn i båten via akterspeilet. Dette viser en velbrukt fastmontert lensepumpe som til overmål lekker i gummipakningene etter flittig bruk. Selgeren har montert en støttebrakett for bord eller lignende på dørken. Denne montering viser seg å være rett ovenfor den bakerste skade, og rett på hvor dørken ble skåret opp for å reparere den indre skade. En slik montering kan ikke gå upåaktet uten å oppdage at den store utskjæringen blir oppdaget. Dette i tillegg at det er boret et fem cm stort hull bak i dørkens flytetank. Dette hullet var skjult av platen hvorpå to batterier er montert. Til orientering kan jeg også nevne at ved forespørsel til selgerens forsikringsselskap, om det var foretatt noen reparasjoner under forsikringen, nektet selskapet å gi opplysninger om dette.

Dette viser etter min mening at selger ikke har overholdt sin informasjonsplikt om det var skade på båtens skrog. Slik informasjonsplikt må også gjelde for kjøp av båt i likhet med den informasjonsplikt en selger av bolig tilkommer ovenfor kjøper. Mine spørsmål er da: Hvilke juridiske rettigheter vil jeg stå ovenfor? Kan jeg forlange kjøpet omgjort med erstatning for mine utgifter, eller kreve hekken reparert for selgers regning? Eventuelt at kjøpesummen halveres?



Svar:

Kjøp av båter, også brukte og mellom privatpersoner, reguleres av kjøpsloven fra 1988. Etter denne vil båten være mangelfull om den ikke er i samsvar med hva som er avtalt; kjøpekontrakt. Om ikke noe spesielt er avtalt, skal båten ha alminnelig god kvalitet. At båt og motor er eldre enn det som er opplyst og avtalt, er således en kjøpsrettslig mangel som igjen gir grunnlag for ulike mangelkrav. I ditt tilfelle forstår jeg at dette er oppgjort ved at du har fått et prisavslag på 2.000 kroner, slik at jeg ikke går nærmere inn på dette.

Det er ikke opplyst om båten er solgt med ”som den er”, ”som besiktiget” eller med liknende alminnelig forbehold, men selv om det skulle vært tatt et slikt forbehold, vil hekkskaden og skadene under vannlinjen for det første være kjøpsrettslige mangler om selgeren ”ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet”, jf. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav b. Det er en grunnleggende kontraktsrettslig forpliktelse at en selger plikter å gi opplysninger om vesentlige forhold ved kjøpsobjektet. Unnlatelse av dette kan også medføre at avtalen er ugyldig som følge av svik etter avtaleloven § 33, men dette spørsmålet skal jeg la ligge her.

I denne saken må det være helt klart at opplysninger om en slik lekkasje og store skrogskade er vesentlige. Videre må de manglende opplysningene antas å ha ”innvirket på kjøpet”, da man neppe ville vært villig til å betale den samme prisen dersom kjøperen var kjent med skaden. I så fall har de manglende opplysningene innvirket på kjøpet. Det neste spørsmålet er da om selgeren ”måtte kjenne til” hekk- og skrogskadene, det vil si om han har noen rimelig unnskyldning for å være uvitende om dem. Slik du fremstiller saken, er jeg enig med deg i at det meste her må tyde på at selgeren måtte være kjent med skadene, særlig tydelig må dette være når det gjelder lekkasjeskaden. Et sentralt spørsmålet i denne forbindelsen er imidlertid også hvor lenge han hadde eiet båten. Det at forsikringsselskapet ikke vil gi deg opplysninger, må vel også sies å være mistenkelig: Hadde båten vært skadefri, ville det vel ikke være noe problem å bekrefte dette? Basert på din fremstilling av saken, tyder det meste på at selgeren har misligholdt sin opplysningsplikt, og at den skadene må anses som en kjøpsrettslig mangler.

For det andre vil skadene utgjøre mangler dersom båten ”er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers”, jf. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav c. For dette spørsmålet er også uten betydning hva selgeren visste eller burde vite, og etter denne bestemmelsen vernes man mot å ”kjøpe katta i sekken”. Kravet er imidlertid at båten er i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen kunne forvente. Det viktigste for å avgjøre dette vesentlighetskravet, er forholdet mellom kjøpesummen og verdien av båten i mangelfull stand. Spørsmålet er da: Hva er båtens (hypotetiske) markedsverdi når skadene er kjent? Blir man ikke enige her, kan man be om en uttalelse fra en forhandler, båtmegler eller lignende. Hvor stort avviket må være, er utpreget skjønnsmessig, jf. ”forholdene ellers”, men om skaden medfører at verdien er ca. 15 – 20 % mindre enn kjøpesummen, er det rimelig å anta at vesentlighetskravet er oppfylt. I så fall vil båten altså være mangelfull – og dette uavhengig av om selgeren var helt uvitende om skadene.

Etter dette legger jeg til grunn at skadene må sies å utgjøre kjøpsrettslige mangler etter jf. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav b og/eller bokstav c. Hvorvidt du imidlertid kan få kjøpet omgjort, eller hevet, som er lovens terminologi, er avhengig av manglene utgjør et ”vesentlig kontraktbrudd”, jf. kjøpsloven § 39 første ledd. Også dette må avgjøres konkret og skjønnsmessig, hvor det særlig må tas hensyn til hvilke muligheter man har for å få en fullgod reparasjon og ytelse. Dersom skaden ikke kan utbedres fullstendig og båten bli lytefri, må nok mye tyde på at kontraktbruddet må sies å være vesentlig og at kjøpet kan heves. Dette forutsetter imidlertid også at du gir selgeren melding om heving innen rimelig tid etter at du fikk eller burde ha fått kjennskap til manglene. Dette er det imidlertid ikke mulig å ha noen definitiv oppfatning om hevingsadgangen på bakgrunn av de relativt sparsomme opplysningene vi er blitt forelagt. Dersom vilkårene for heving foreligger, kan du mot å tilbakelevere båten kreve kjøpesummen med tillegg av 12 % renter fra du betalte. jf. kjøpsloven §§ 64 og 65.

Under enhver omstendighet, altså uavhengig av om kontraktbruddet er vesentlig, vil du kunne kreve skaden utbedret for selgers regning og risiko. Om selgeren ikke vil rette, kan du også forestå dette selv og kreve utgiftene erstattet av selgeren. Du kan i utgangspunktet også kreve erstatning for alle utgifter som har direkte årsakssammenheng med mangelen(e), for eksempel utgifter til advokathjelp, takst og lignende. Alternativt kan du kreve prisavslag – som i så fall skal settes til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden.

Dersom du ikke blir enig med selgeren, kan du kontakte Forbrukerrådet i ditt hjemfylke, eller en advokat. Har du kaskoforsikret båten din, har du gjerne også en rettshjelpsforsikring som dekker de vesentligste utgiftene til advokathjelp.

Utgave: 

Stikkord: 

Polarcirkel med elmotor og batteripakke.
I oktober 2018, skrev Båtmagasinet om gründeren Leiv Stavøstrand, som forlot oljebransjen for å satse på grønn elektrisk fremdrift av både yrkesbåter og fritidsbåter. Nå materialiserer satsingen til gründeren og Evoy seg.
"Ulven" henspeiler til "ulv i fåreklær", - ikke helt uten grunn.
Blant glatte, blinkende superRIBer, fartsuhyrer, nydelige turbåter og mannehøye påhengere er det likevel «Ulven» som stikker av med betegnelsen «Messas villeste» på «Sjøen for alle» på Lillestrøm. Siste sjanse til et besøk på messa er i dag og i morgen.
NY GENERASJON: AMT 210 DC representerer en ny generasjon daycruisere fra Finland. (Foto: Amund Rich. Løken).
Nye 210 DC er finske AMTs siste bidrag i et stadig voksende marked for daycruisere. Nyheten vises på «Sjøen for alle» på Lillestrøm denne uken.
Den er den minste i Ibiza-rangen, men den har avgjort et Ibiza-gen i seg, nyheten Ibiza 450 Roto, den nye ungdomsbåten fra Ibiza som kan leveres med motorkraft opp til 25 hester. Båten som fredag skal tildeles en fortjent vinner er utstyrt med en Yamaha 9
En av nyhetene på årets utgave av båtutstillingen «Sjøen for alle» er Ibizas rotasjonsstøpte ungdomsbåt 450 Roto. Fredag kan du vinne den her på messen, sier Morgenklubbens Geir Schau.
Amerikansk båtindustri er mangesidig og markedet er stort nok til at noen lever godt design du ikke ofte ser. Danalevi Powerboat er en av disse og de lever godt på designlinjer fra den tiden amerikanske biler var ekte «Amerikanere».
62 knop med twin Mercury R400 koplet til Mercury Racing Digital Zero Effort throttles er kort hva du kan vente deg som standardlevering hvis du kjøper en Sunseeker Hawk 38.
Bowridere med sitteplasser forut har ikke fått norsk navn. Det har forsåvidt ikke RIB heller. Uansett: Capelli er tidlig ute med kombinasjonen av de to.
Når ting med O-ringer blir vanskelige å ha med å gjøre og går tregt, kan du forlenge livet til O-ringen med WD 40. Spraying av gummi over lengre tid mener mange kan føre til at gummien morkner.
Nye vidundersprayer popper opp, men WD 40 er fortsatt en av de seiglivede kongene på haugen. Super på mekanikken og elektronikken, men også grei til å impregnere båtsko og støvler og over 100 andre jobber i hverdagen både her, der og ikke minst: ombord.
Twitter icon
e-mail icon