Båtjuss - desember 2006

Båtjuss - desember 2006



Høy reparasjonspris

Vi har hatt båten vår til reparasjon på grunn av en mindre skrogskade. Da vi fikk prisen ble vi imidlertid svært overasket da reparasjonen kom på hele 24 000 kr. Dette er mer enn dobbelt så mye som vi trodde reparasjonen ville komme på, og som vi snakket med verkstedet om på forhånd. Heller ikke har vi fått noen spesifisert faktura. Vi ser i ettertid at det var dumt å ikke be om en fast pris – som verkstedet også mente var vanskelig å gi. Hvilke muligheter har vi nå til å klage på prisen?



Svar:

Etter håndverkertjenesteloven § 36 kan dere kreve at tjenesteyteren skriver en regning som skal ”gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt”. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er regnet ut.”

Pristillegg etter håndverkertjenesteloven § 33 skal særskilt angis. Det vil si om det er utført tilleggsarbeid (arbeid som ikke var omfattet av oppdraget), eller om det har medgått ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. Når dere mottar denne regningen vil dere ha bedre forutsetninger for å vurdere om prisen er rimelig.

At dere trodde at reparasjonen ville bli betydelig rimeligere er naturligvis ikke avgjørende på noen måte. I og for seg heller ikke om verkstedet antydet en vesentlig lavere sum. Annerledes hadde det derimot vært om dere hatt fått et prisoverslag. Dette er et godt alternativ til fast pris idet et prisoverslag ikke kan overstiges vesentlig, og i hvert fall ikke med mer enn 15 prosent. Når det for øvrig ikke foreligger noen spesiell avtale om fastsetting av prisen, skal den regnes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden, såkalt ”gjengs pris”, dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og forholdene ellers.

Sagt på en annen måte skal også et regningsarbeid, det vil si hvor man betaler alminnelig timepris og for materialer med vanlig påslag, utføres forsvarlig og rasjonelt. Har ikke verkstedet utført arbeidet på en rasjonell, og dermed unødig kostbar måte, kan det ikke kreve fullt betalt. Det følger også direkte av loven at dersom det er handlet i strid med tjenesteyterens omsorgsplikt (§ 5), så kan det ikke kreves betaling for mer enn om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Etter § 5 skal tjenesteyteren skal ”utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veglede eller samrå seg med forbrukeren.”

Videre heter det at om prisen ikke er avtalt og tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, skal tjenesteyteren utføre den på rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. For ordens skyld nevner jeg også at verkstedet ikke kan kreve noe gebyr eller lignende for skriving og sending av regning. Når dere forhåpentligvis får en regning, ville jeg eventuelt forelagt den for et annet verksted eller en sakkyndig for å få deres kommentarer. Merk dere også at når man har fått regning, så er man i utgangspunktet bundet av den prisen om man ikke innen rimelig tid sier fra at prisen ikke blir godtatt.



Valg av båtforsikring

Jeg vurderer å bytte ut mitt norske forsikringsselskap til fordel for et utenlandsk. Jeg har, og vil fortsatt ha ”full forsikring”, det vil si med både ansvars- og kaskodekning. Det er en del å spare på å bytte forsikringsselskap, men er det noen grunn til å være skeptisk til et slikt utenlandsk forsikringsselskap?



Svar:

Det er så vidt jeg har erfart flere utenlandske forsikringsselskaper som tilbyr båtforsikring i Norge, og først og fremst et par britiske. Det at de ikke er norske er i utgangspunktet ikke så kritisk, og jeg er ikke kjent med at det i seg selv har skapt noen problemer.

Derimot er det viktig at du nøye gjennomgår hvilken dekning det nye selskapet tilbyr i forhold til det du har. Jeg har sett flere utenlandske forsikringer som har et dårligere dekningsomfang enn det som er vanlig for norske kaskoforsikringer. Ikke minst mangler de ofte rettshjelpdekning – noe det ofte viser seg å bli god bruk for. Det kan virke som om mange ikke er oppmerksom på dette, og tror en ”forsikring er en forsikring”. Det er det ikke. Derfor er det også mange som sammenligner prisen på uriktig grunnlag, og derfor sammenligner ”pærer og epler”. Derfor kan en billig utenlandsk forsikring fort bli en kostbar og kortsiktig besparelse.



”Bruksleie” ved heving av kjøp

Vi har i sommer kjøpt en ny båt som det har vært mye tull med. Sist har vi sendt brev om heving av kjøpet med mindre det blir reparert. Selgeren svarte da at de kunne ta båten tilbake, men ville da kreve "bruksleie" for tiden vi hadde brukt båten. Er det riktig?



Svar:

I prinsippet står dere fritt til å avtale hvordan et slikt tilbakeleveringsoppgjør skal skje. Men forbrukerkjøpslovens ordning er ikke helst slik selgeren legger opp til.

Etter forbrukerkjøpsloven § 50 skal selgeren for det første tilbakebetale kjøpesummen. For det andre skal det betales renter av kjøpesummen etter forsinkelsesrenteloven, for tiden 9 prosent årlig, fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen, eller fra den dag selgeren mottok betalingen.

Etter samme bestemmelse plikter forbrukeren i utgangspunktet å ”gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av” båten, men dersom forbrukeren avkreves vederlag for slik nytte, plikter selgeren å betale forsinkelsesrente fra den dag selgeren mottok betalingen. Det er viktig å merke seg at loven oppstiller krav om at kjøperen har hatt vesentlig nytte.

Har det vært mye problemer med båten og således ”plunder og heft” for kjøperen, vil man normalt ikke anse at man har hatt noen vesentlig nytte i en slik kort periode som du beskriver. Uansett må dette rimelige vederlaget settes lavt og vil ikke overstige det rentekravet dere vil ha mot selgeren. Om vilkårene for heving foreligger, det vil si en ikke uvesentlig mangel, vil det være et godt tilbud fra deres side å tilbakelevere båten mot å få tilbakebetalt kjøpesummen. Jeg ville i utgangspunktet ikke anbefalt dere å akseptere fradrag for ”bruksleie”. Det er heller ikke min erfaring at dette er vanlig i slike minnelige oppgjør.



Vibrasjoner oppdaget ved kjøpet

Vi solgte vår båt i høst. Under prøveturen oppdaget vi en del motorvibrasjoner som også var nytt for oss. Som følge av dette reduserte vi prisen. En drøy måneds tid etter kjøpet mener kjøperen at vibrasjonene er mer alvorlige og mer kostbare å reparere enn det han først antok. Som følge av dette krever kjøperen nye 50.000 kr i prisavslag. Har han krav på det?



Svar:

Siden dere er privatpersoner er dette kjøpet underlagt den alminnelige kjøpsloven fra 1988. Etter dennes § 17 første ledd skal båten ha egenskaper og en kvalitet ”som følger av avtalen”. Hva som konkret er avtalt er helt grunnleggende for enhver mangelsvurdering, og bestemmelsen suppleres av kjøpsloven § 20 første ledd, hvoretter kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.

Dersom kjøperen således er uttrykkelig oppmerksom på vibrasjonene ved kjøpet, og det til og med kompenseres i kjøpesummen, har han akseptert dette forholdet. Dette gjelder også om det skulle vise seg at dette er mer alvorlig enn han først antok. Etter en slik avtale vil kjøperen som det klare utgangspunktet nettopp ha overtatt risikoen for dette forholdet. Kjøperen kan derfor ikke kreve noe ytterligere prisavslag i en slik situasjon. For ordens skyld skal det likevel presiseres jeg forutsetter at det er enighet om at avtale nettopp er slik du beskriver, og aller best er det naturligvis at slikt fremgår skriftlig av kjøpekontrakten.

Utgave: 

NØKLER: Veileder i Kirkens Bymisjon i Tønsberg, Henrik Larsen, fikk nøkler til båten fra Jørn Hennig i Vrengen Maritime. (Foto: Amund Rich. Løken).
-Vær så god, bruk båten hele sesongen. Vi spanderer også drivstoffet, sier Jørn Hennig i Vrengen Maritime. I dag stilte han en Pioner 15 med 20 hesters motor til Kirkens Bymisjon disposisjon i Tønsberg.
GUDMOR: Wenche Myhre stod for den høytidelige dåpen av RS «Odd Fellow III» FOTO: Redningsselskapet/Per S. Larsen
Det ble folkefest ved Honnørbrygga i hovedstaden da redningsskøyta «Odd Fellow III» ble ønsket hell og lykke i sin videre gjerning av gudmor Wenche Myhre.
Polarcirkel med elmotor og batteripakke.
I oktober 2018, skrev Båtmagasinet om gründeren Leiv Stavøstrand, som forlot oljebransjen for å satse på grønn elektrisk fremdrift av både yrkesbåter og fritidsbåter. Nå materialiserer satsingen til gründeren og Evoy seg.
"Ulven" henspeiler til "ulv i fåreklær", - ikke helt uten grunn.
Blant glatte, blinkende superRIBer, fartsuhyrer, nydelige turbåter og mannehøye påhengere er det likevel «Ulven» som stikker av med betegnelsen «Messas villeste» på «Sjøen for alle» på Lillestrøm. Siste sjanse til et besøk på messa er i dag og i morgen.
NY GENERASJON: AMT 210 DC representerer en ny generasjon daycruisere fra Finland. (Foto: Amund Rich. Løken).
Nye 210 DC er finske AMTs siste bidrag i et stadig voksende marked for daycruisere. Nyheten vises på «Sjøen for alle» på Lillestrøm denne uken.
Den er den minste i Ibiza-rangen, men den har avgjort et Ibiza-gen i seg, nyheten Ibiza 450 Roto, den nye ungdomsbåten fra Ibiza som kan leveres med motorkraft opp til 25 hester. Båten som fredag skal tildeles en fortjent vinner er utstyrt med en Yamaha 9
En av nyhetene på årets utgave av båtutstillingen «Sjøen for alle» er Ibizas rotasjonsstøpte ungdomsbåt 450 Roto. Fredag kan du vinne den her på messen, sier Morgenklubbens Geir Schau.
Amerikansk båtindustri er mangesidig og markedet er stort nok til at noen lever godt design du ikke ofte ser. Danalevi Powerboat er en av disse og de lever godt på designlinjer fra den tiden amerikanske biler var ekte «Amerikanere».
62 knop med twin Mercury R400 koplet til Mercury Racing Digital Zero Effort throttles er kort hva du kan vente deg som standardlevering hvis du kjøper en Sunseeker Hawk 38.
Twitter icon
e-mail icon