Båtfolk i fokus: Egil Juvastøl

Båtfolk i fokus: Egil Juvastøl



Båtfolk i fokus

Kapteinen i skogen

20. juni var det 30 år siden Egil Juvastøl begynte sin arbeidsdag hos "båtbygger'n i skogen" Skibsplast. Samtidig runder Evje-bedriften 45 år - to gode grunner til en skikkelig feiring. Gaven fra bedriften var en pram med glassplate fra Eikeli Båtbyggeri, et salongbord med maksimalt maritimt preg.

TEKST: ANNE MARIT KLOKK



Egil Juvastøl. Et navn du assosierer med friske fjellbekker, beitende sauer og djupe skar i horisonten. Men selv om Egil Juvastøl er født i Åseral, den øverste bygda i Mandalen, er han takket være sin oppvekst i Kristiansand, en urban person. At han havnet hos båtprodusenten Skibsplast, var en ren tilfeldighet. At han har blitt der i 30 år skyldes hans sterke engasjement, samhørighet med Skibsrud-familien og resten av staben og hans pliktoppfyllende holdning til seg selv og omgivelsene.

Han var tidlig ute med å gifte seg og få tre barn. At han tok befalskolen og gikk den militære veien forundrer oss ikke. Han har en utpreget militær aura. Etter åtte år på Evjemoen, sluttet han fordi familien ikke ville underkaste seg beordringssystemet. Å flytte fra et sted de trivdes med tre små barn, var uaktuelt. Juvastøl hadde da kapteins grad uten at det sa noe om hans forhold til båter.

– Den gangen satt jeg i kommunestyret og var formann i Høyres lokallag her nede og i den forbindelse traff jeg Arne Skibsrud som drev snekkerverksted og viss sønn Roald bygde småbåter. Roald og jeg kjente ikke hverandre, men da Arne fikk en advarsel fra legen om å trappe ned, var han på jakt etter en som kunne rydde opp og få orden på det administrative i bedriften. At jeg kom fra forsvaret, syntes han var en fordel, så jeg begynte her i disse lokalene uten å kunne noe om båter. Jeg husker de første telefonene fra folk som skulle ha pulpiter og pullerter som jeg ikke ante hva var. Roald sto bak meg og hvisket meg leende i øret hva jeg skulle svare. Men det gikk fort å komme inn i faget og den produksjonen vi hadde den gangen. Jeg jobbet med salg og var på kontoret hele tiden. Vi la opp til et system, som vi fortsatt bruker – bare at i dag er selvsagt alt lagt over på data, sier Egil Juvastøl.

– Som salgssjef både innenlands og ute, er det vel blitt mye reising?

– Ikke mye, men vi drar alltid på messer når forhandlerne representerer oss. I fjor dro kona Inger og jeg til Tyskland og feiret "sølvbryllup" for den førte leveransen til Cramer Boote GmbH, som har vært gode kunder av Skibsplast i alle disse årene, selv i problemfasen 1989 – 92. Da laget vi halvplanere på deres bestilling. De fikk båtene akkurat slik de vill ha dem.

– Hvor mange båter er det blitt i løpet av disse 30 årene?

– Ca 10 000 eller 300 i året. Det var mange flere da vi bare solgte småbåter. I dag er eksportdelen liten. Det skyldes først og fremst den høye kronekursen vi har i dag. Nå er det jo faktisk folk som harryhandler båter i Sverige og tar dem hjem med fortjeneste. Våre store kunder er i Østfold og Vestfold og i Oslo-området. Risør kommer etter, men mange kristiansandere vegrer seg for å kjøpe båt i Setesdal.

Egil Juvastøl har i alle år ligget lavt i forhold til pressen. Til tross for at han var bedriftens daglige leder i mange år, kan han for båtfolk generelt og båtbladlesere spesielt, synes å ha stått i skyggen av eier og konstruktør Roald Skibsrud og hans sønn Rune. Men at han er en sky eller reservert person, stemmer absolutt ikke. Han var formann i NBL i 1984-86, NBF-president i 1986 og han satt syv år i styret for Sjøen for alle. Han synes det er viktig å engasjere seg i foreningsarbeide og kjenne bransjen fra innsiden. Her er mye kunnskap å hente og man kan også bidra med mye selv, mener han.

– Jeg er glad for at Rune tenker i de samme baner. Vi er veldig lettet over å ha ham med på laget for på en positiv måte å takle generasjonsskifte i bedriften. Rune er meget skolert, kreativ og han insisterte på å ansette en sivilingeniør som produksjonsleder da han begynte, noe som har vist seg å være svært fornuftig. Ellers har vi en meget dyktig stab på ca 40 . I 1992 gikk ti av gutta i produksjonen ut og fullførte fagbrevet, som tar tre år på kveldstid. Andre har fulgt etter senere.

– Dere har satt kursen for andre nå det gjelder å tilfredsstille myndighetenes krav?

– Vi er stolte av at vi var den første produsenten som begynte å CE-merke båtene. Vi tok skrittet ytterligere høsten 1997 da vi som den eneste i Norge oppnådde ISO 2002 sertifikatet, – et kvalitetssystem med sporbarhet i fokus. Så vidt jeg vet er det bare Storebro og oss i våre naboland som har denne kvalitetskontrollen. For å skryte litt mer, nevner jeg at vi er de eneste som har en plastbåt hengende på veggen i Teknisk Museum, en knallrød 15 foter med hardtop, en meget populær båt. Nå er det 655 med utenbordsmotor vi selger mest av. I dag har vi seks grunnmodeller og vi har en ny tøffing på tegnebrettet vi håper skal bli ferdig til Düsseldorfmessen. Det er Roalds skrog, Runes overbygg og innredning, godt hjulpet av Espen Torud. Det nye flaggskipet har runde harmoniske linjer.

– Når nye modeller kommer inn, må noe gammelt ut. Hvordan er denne prosessen?

– Enkel. Vi tar ut den som selger dårligst. Vi prøver først med en forbedring og ser om det slår an. Men dette er aldri noen diskusjon oss i mellom. Da vi derimot innledet samarbeidet med Suzuki, var det en viktig avgjørelse for oss. Jeg er opptatt av å bygge allianser og vi har per i dag 20 meget dyktige forhandlere som selger pakker, men vi er opptatt av å levere båtene akkurat slik folk ønsker dem. Vil kunder ha en rød og er blå pute om bord, får de det og salget av tilleggsutstyr har fordoblet seg siste året. Nå vil båtfolket ha teakdetaljer og båter som har det lille ekstra.

Egil Juvastøl er et vanemenneske han også. Kanskje mer enn de fleste. Han er stolt av å kunne gå hjem fra jobben kl. 15.30, skru av telefonen og dyrke sine interesser og familie.

– Det er en pest og en plage å høre om andre som jobber dag og natt. De som kjenner meg vet at jeg er her fra 8.30 til 15.30. Til og begynne med kom det alltid slengende selgere i det jeg skulle gå hjem. Da hadde de god tid. Det tok et par år å oppdra dem til å kjenne mitt mønster. Jeg er overbevist om at det går ut over kvaliteten hvis du sliter hele døgnet, men da må arbeidstiden brukes disiplinert, kall det gjerne etter militær oppskrift.

– Hva gjør du i fritiden?

– Nå som barna er store og barnebarna yngler, er både Inger og jeg engasjert i lokalsamfunnet. Hun er lærer og varaordfører for Høyre i Evje og Hornes kommune og vi er begge mye på farten. Jeg er med i Lions Club, noe som tar mye tid. Og så er jeg med i en lokal revygruppe, hvor jeg spiller gitar og har en og annen liten rolle. Med hus, hytte i Søgne og fem barnebarn holder det for oss. Og så kjører vi mye båt i fritiden, – har alltid en Skibsplast tilgjengelig.

– Etter 30 år i samme bedrift, angrer man kanskje litt på at man ikke gjorde en kursendring underveis?

Egil Juvastøl smiler bredt, noe han faktisk gjør stadig vekk og som delvis forklarer det store antall båter han har solgt i løpet av disse årene…

– Det var en periode jeg spekulerte litt på om jeg skulle bli forhandler, men å være på Skibsplast er trygt og godt og tiden fremover nå er mer spennende og utfordrende enn noen gang på grunn av mange aktører og konkurrenter på banen. Her skal man ikke sove i timen, men være på hugget hele tiden! Men angre, nei det har jeg aldri gjort. Det jeg håper å kunne være med å skape en dag er et samarbeide innen bransjen hvor alle gjør det de er best til og at vi starter på utviklings- og innkjøpssiden. Her er det mange flinke folk som jobber parallelt med de samme problemene. Bransjen er ikke så bajaspreget som mange innbiller seg. Den har utrolig mange dyktige og sterke personligheter og de fleste gangsterne er borte, selv om noen av dem ser ut til å ha evig liv.

Utgave: 

Stikkord: 

NY GENERASJON: AMT 210 DC representerer en ny generasjon daycruisere fra Finland. (Foto: Amund Rich. Løken).
Nye 210 DC er finske AMTs siste bidrag i et stadig voksende marked for daycruisere. Nyheten vises på «Sjøen for alle» på Lillestrøm denne uken.
Den er den minste i Ibiza-rangen, men den har avgjort et Ibiza-gen i seg, nyheten Ibiza 450 Roto, den nye ungdomsbåten fra Ibiza som kan leveres med motorkraft opp til 25 hester. Båten som fredag skal tildeles en fortjent vinner er utstyrt med en Yamaha 9
En av nyhetene på årets utgave av båtutstillingen «Sjøen for alle» er Ibizas rotasjonsstøpte ungdomsbåt 450 Roto. Fredag kan du vinne den her på messen, sier Morgenklubbens Geir Schau.
Amerikansk båtindustri er mangesidig og markedet er stort nok til at noen lever godt design du ikke ofte ser. Danalevi Powerboat er en av disse og de lever godt på designlinjer fra den tiden amerikanske biler var ekte «Amerikanere».
62 knop med twin Mercury R400 koplet til Mercury Racing Digital Zero Effort throttles er kort hva du kan vente deg som standardlevering hvis du kjøper en Sunseeker Hawk 38.
Bowridere med sitteplasser forut har ikke fått norsk navn. Det har forsåvidt ikke RIB heller. Uansett: Capelli er tidlig ute med kombinasjonen av de to.
Når ting med O-ringer blir vanskelige å ha med å gjøre og går tregt, kan du forlenge livet til O-ringen med WD 40. Spraying av gummi over lengre tid mener mange kan føre til at gummien morkner.
Nye vidundersprayer popper opp, men WD 40 er fortsatt en av de seiglivede kongene på haugen. Super på mekanikken og elektronikken, men også grei til å impregnere båtsko og støvler og over 100 andre jobber i hverdagen både her, der og ikke minst: ombord.
Det er skumle tider for båter som ligger utpå. Spesielt de åpne eller delvis åpne som samler mye snø. Med meldinger om mildvær og frost om hverandre, er det all grunn til å ta en tur nedom havna med snøskuffa eller øsekaret.
SKYTER FART: Nordkapp Boats blir tilført markedskraft med Frydenbø Marine som ny hovedeier.
Frydenbø Marine og Nordkapp Boats har siden 2001 hatt et fruktbart samarbeid om produksjon og distribusjon av båt- og motor i Skandinavia. Nå rigger de seg for fremtiden med Frydenbø Marine som ny hovedeier.
Twitter icon
e-mail icon