42 fot organisert vanvidd: Valg av tre og lim

42 fot organisert vanvidd: Valg av tre og lim



Del 2.

42 fot organisert vanvidd?

Valg av tre og lim

Ragnar Steinhovden fra Sandnes bygger drømmebåten, ketchen Njord i tre og epoksy. Han beskriver arbeidet fra planlegging til ferdig båt. Denne gangen tar han for seg valg av materialer og limtype.

AV RAGNAR STEINHOVDEN

“Alle materialer skal være av utsøkt kvalitet og alle festigheter og forbindinger omhyggelig utført. Alt arbeide skal være solid og vakkert utført i alle deler.”

Dette skrev Colin Archer for 100 år siden i sin beskrivelse for bygging av redningsskøytene. Det samme gjelder i dag, og gjaldt også for 1000 år siden da vikingene bygde sine båter og reiste over store deler av verden. Men hadde en båtbygger fra vikingtiden lett etter båtbyggematerialer hos trelastforhandleren i dag, ville han blitt dypt fornærmet og forlangt å gå holmgang med innehaveren.

Hurtigvokst gran og furu brukes til hus. Snekker og sløyd (sorteringsklasser av furu) hos enkelte trelasthandlere kan brukes til båt, men der må man sortere.

Det er en utfordringen for oss selvbyggere å finne trelast av god kvalitet. Norsk furu er et utmerket materiale for båtbygging, også i international målestokk. Den har også gode lime/bøye-egenskaper. De som ikke har erfaring, må få en båtbygger til å ta ut materialer for seg. Det lønner seg lite å bruke 5000 timer på bygge båt med materialer som gjør den verdiløs. Selv har jeg kjøpt materialer fra et lite sagbruk som har erfaring med å levere til båtbyggere.

Tre - et levende materiale

I Norge er vi velsignet med rikelig skog og treslag egnet for båtbygging. Før “dyrket” båtbyggeriene sin egen skog og hadde gode kunnskaper om hvilke kvaliteter materialer for båtbygging skulle ha. I dag er skogbruket industrialisert, og mye av kunnskapen om båtbyggematerialer er gått tapt.

Min leverandør kjenner sin egen skog, slik de gjorde før. Skogen hans ligger inne mellom fjellene i Ryfylke, ett området som har lange tradisjoner for båtmateriale. Han går i skogen og velger ut de trær han vil sage. Allerede der ser han hvilke trær som er egnet. Vekstforholdene er avgjørende. Han mener at de beste materialene får man når furua vokser på mager jord, gjerne i utkanten av en myr og at området heller mot nord.

Trevirke er også “levende” etter at det er kappet ned. Noen arter vokser opp igjen bare du stikker dem ned i jorden. Cellene i treet tar til seg fuktighet, sveller, og gir fra seg fuktighet, krymper, i takt med variasjon i fuktighet og temperatur i omgivelsene.

Krymping og svelling fører til formendringer. Vi sier treet “arbeider”. Kreftene ved formendringene er store, og ved laminering er det limfugen som skal ta opp disse. Dette stiller strenge krav til lim brukt for laminering. Laminerte konstruksjoner er stabile, sprekker ikke og er fra 40 - 100 % sterkere enn heltre.

Innredning i løvtre

Målet er å lage hele innredningen i Njord av norsk løvtre. Epoksylimet har muliggjort det. Generelt arbeider løvtre mere enn bartre som f.eks furu, og holdbarheten for noen av sortene er dårlig, men dette løses.

Alle skott, dørker etc. er lagd av kryssfiner fra 18 til 22 mm tykkelse. Over fineren limes panel med det ønskede treslaget. Du bruker lameller på 6 - 8 mm tykkelse limt med epoksy på fineren. Fineren stabiliserer lamellene, og en tykkelse på 6 - 8 mm er lett å mette med impregneringsolje/lakk og gir god holdbarhet, selv for tresorter som en vanligvis ikke regner som holdbare i båt.

Mange mener at teak er det som må til for å gi et maritimt preg, men dette er i ferd med å snu. Teak er mørkt og under dekk kan det gi en følelse av “kjeller”. Dessuten er teak blitt så dyrt at det for mange utelukker seg selv.

Vi har en fantastisk løvtreskog i Norge, tilveksten er fem ganger større enn det vi tar ut, så her burde det være nok til alle. Ved å kombinere de forskjellige treslag med fargene på møbelstoffer, vil du få et lyst og vakkert interiør. Risør Trebåtbyggeri har vært flinke til dette, bl.a har de brukt lønn og kirsebær

Til Njord brukes:



Alm

* Skal brukes på alle skott, dekksbjelker, paneler, køyer etc.

Lysere enn eik, meget varm og pen tekstur Sterkt og seigt tre. Svært gode lime- og bøyningsegenskaper. Kjerneved er holdbar. Arbeider mye, og har lett for å vri seg og må lamineres opp der en bruker det til større deler som køyekanter etc.



Lønn

*Skal brukes på dørk, 6 x 80 mm lameller limes med 8 mm svarte nater. Natene er epoksy tilsatt farge. Brukes også som 10 x 50 mm garnering på spantene

Lyst og meget vakkert tre med glatt tekstur og en silkeaktig glans, stor holdbarhet mot mekanisk slitasje.

Noe vanskelig limegenskaper, overflaten må bearbeides før liming, god inntrenging av impregnering, lite holdbart ubehandlet, men får god holdbarhet etter impregnering. Plasser rå lønn vertikalt når den skal luftørkes, så unngår du sopp og misfarging.





Kirsebærtre (norsk)

*Skal brukes på alle bordoverflater, listverk til bord, etc.

Limer bra og har varm og vakker tekstur med grove tegninger i åringene.



Furu

*Brukt til spant og bunnstokker, stevner, kjøl , dekksbjelker .... alt sammen laminert,.. og til hudplank. I innredning er furu brukt som blindtre.

Festemidler

Alle skruer og bolter til Njord er syrefaste, kvalitet A4. Det er i dag et godt utvalg av skruer i A4 og monteringen er enkel etter at kraftige ladbare driller for skruing kom på markedet.

Vannfast finer får man i den kvaliteten man bestiller.

Lim & laminering

Vi som bygger båt, må forstå treets anatomi. Optimal styrke oppnår vi når fiberretningen følger belastningsretningen. Det vil si at trefibrene i spantene følger spanteformen og fibrene i stevnen følger stevnformen osv. Når vi deler opp treet i tynne lameller som muliggjør bøyning til ønsket form og limer disse sammen, har vi oppnådd dette. F.eks.: spantene til Njord ble lagd av 12 stk 10 mm tykke lameller.

Brukt i båt gir lim sterkere konstruksjoner og mindre vedlikehold. Lavere vekt oppnår vi siden de forskjellige elementene kan reduseres i dimensjon målt mot tradisjonell bygging. For båtbygging har vi to hovedtyper lim. Epoksy-lim og resorsinol-fenollim. Begge er to-komponent dvs. vi tilsetter en herder før bruk. Herdeprosessen er avhengig av varme.

Vi holder oss langt borte fra en-komponenet lim som i de fleste tilfeller er ubrukelige for båt, uansett hva reklamen forteller.

Epoksylim

Epoksylimet er blitt selvbyggerens universalmiddel. Vi kan bygge båter i dag som vi tidligere bare kunne drømme om. På mange måter ser vi nå en overgangstid mellom tradisjonell båtbygging og moderne metoder.

Første gang noen “limte” en båt i Norge er noe uklart. West System (Gougeon Brothers Inc. USA) epoksy ble kjent i Norge pga. artikler i “Wooden Boat ” og utgivelsen av boken “The Gougeon Brothers of boat construction” i 1979. Metoden spredte seg, særlig blant selvbyggere.

Første epoksybåt bygd av et båtbyggeri var “Skimmer” fra Oslo trebåtbyggeri. På trebåtfestivalen i Risør i 1988 ble det vist to seilbåter Klyve 45 fot, Dragvik 34 fot, bygd med epoksy. Siden hører vi stadig om epoksy og at trebåten nå er blitt “vedlikeholdsfri”.

Limet er egentlig mye mere enn et lim. West System har diverse fyllstoffer, forskjellige herdere, fargetilsettninger etc. og fremstår som et meget komplett system. Tilsatt ulike stoffer endrer epoksyen karakter og skreddersys for den oppgaven den skal brukes til, f.eks. sparkel eller til “natemasse” med den fargen du ønsker. Det kan brukes som “lakk” på treverk (må ha UV-filter). Det er aldringsbestandig og er meget resistent mot vannintrenging. Derfor blir epoksy bl.a annet brukt for å renovere “vedlikeholdsfrie” plastbåter som har fått plastpest.

Min rådgiver hos West System Norge AS er Taco Rison hos West System. Han følger opp og firmaet har høy kompetanse på produktene og deler gjerne sin kunnskap med deg.

Arbeidsmiljø

Få er så skjødesløse med helsen som oss selvbyggere. På 70 og 80 tallet påførte mange seg varige hjerneskader fra løsemidler ved bygging av glassfiberskrog. I dag er vi mere bevisst, men vi synder stadig, meg selv inkludert.

Under byggingen av Njord, sølte jeg litt epoksy-herder på buksebenet. Jeg skiftet ikke, og om kvelden hadde det etset seg ett sår på 5 x 5 cm, åpent kjøtt. Dette er nå leget, men forteller med all tydelighet at epoksy skal omgåes med forsiktighet. Herderen inneholder fenol som både er etsende og giftig.

Hud-eksponering av epoksy kan dessuten føre til allergi. Er man først allergisk, kan det ta år før epoksy kan brukes igjen. Bruk hansker, beskytt deg mot slipestøv og følg sikkerhetsforskriftene fra West System. Ferdig herdet er sannsynligvis epoksy harmløs, om en ikke varmer den opp.

Epoksy er et relativt nytt lim og langtidsvirkningene ved eksponering er ikke fullt ut kjente. Derfor bør vi være “føre var” i vår håndtering av produktet. West Systemets far, Meade, er opptatt av arbeidsmiljø og man har utviklet en ny herder uten fenol som kommer neste år. Epoksy har vi forresten snart over alt i vår hverdag, bl.a. på innsiden av Colaboksen.


Resorsinol-fenollim

Dette limet brukte jeg på Njord til spanter og stevner. Som navnet sier, inneholder det fenol. Herderen er et pulver som røres inn i limet. Den inneholder paraformaldehyd og Casco angir “fare for kreft kan ikke utelukkes ved påvirkning”. Her må vi ha god ventilasjon under arbeidene og bruke støvmaske ved blanding.

Man skulle tro at dagens moderne båter blir så fulle av gift at de er direkte helsefarlige å oppholde seg i. Dette er ikke riktig. Limene herder ferdig og så godt som all avgassing er borte før sjøsetting. Eldre trebåter inneholder langt større mengder gift enn dagens, fordi mange av stoffene man brukte før nå er forbudt. Som kreosot, blyholdige malinger og impregneringsmidler, soppsporer etc.

Hvem kjenner ikke igjen lukten av klær og utstyr etter en ukes opphold i en eldre trebåt ?

Løsningen på problemet for både gamle og nye båter er rikelig ventilasjon, slik at luft får sirkulere gjennom alle deler av båten. Trematerialene trives dessuten med ventilasjon. De får avgi fukt og sopp og råte får ikke vekstvilkår.

Prosjektet

Vi har så langt funnet ut at vi trenger tid til bygging, vi må ta vare på helsen under byggingen, rådgivere sikrer kvalitet, vi har funnet bra lim og skogen vokser over av trær som bare venter på å bli til båt. Da er det bare å sette igang å slipe verktøyet. I neste artikkel, “Laminering av spanter”, begynner bygging av båten.

Den største gleden ved selve byggeprosessen, er å skape en vakker båt med egne hender og å kunne lykkes. Tre er et fantastisk materiale å arbeide med og med moderne verktøy og lim er det kun fantasien som setter begrensinger.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon