 | |
Verdt å oppleve i Grimstad
Skartveitdagen lørdag 3. juli
kl 11-15 i Skartveit Gjestehavn:
Waterballs-døy på vannet
Elias og Redningsselskapet
Hoppeslott for de minste
Salg av lokal mat fra bl.a. tradisjonsbakeriet fra Hauske, Bjerga
Turistgartneri, Skartveitbua, honning m.m.
Salg av brukskunst som trearbeid, malerier, smyker, perler, patchwork, hekling, strikk, skulpturer m.m
Salg av grillmat
Konkurranser for liten og stor
Koselig drøs på kaien
Byvandring med guide:
Bli bedre kjent med Grimstad. Med fokus på byens historie og det særegne sørlandske, arrangeres det byvandirnger i juli. Bli bedre kjent med "gader og smau" og lytt til historier med fokus på Dikternes by. Både Henrik Ibsen og Knut Hamnsun har satt sitt preg på byen - på godt og vondt.
Hver onsdag og fredag i juli kan du bli med på byvandring i Grimstad. Start ved turistkontoret kl 13.00. Pris for voksne kr 100, kr 130 inkl inngang Ibsenhuset. Barn/ungdom i følge med voksen deltar gratis. Varighet: 1-1,5 time.
Sykkeltur med guide:
Opplev Grimstads omegn fra sykkelsetet. Bli med på oppdagerferd til steder du kanskje aldri har vært før. Årets sykkelnyhet er: Ukas post på sykkel. Hver andre uke fra 8. mai presenteres en ny turpost for deg på sykkel. Forslagene presenteres annenhver lørdag i Grimstad Adressetidende og på turistkontorets hjemmeside: www.visitgrimstad.com. Utforsk område ved å sykle turen. Sender du inn turkoden, kan du delta i ukas trekning og til slutt også delta i tekningen om sesongens hovedgevinst. Trø til!
Turkoden kan leveres personlig på turistkontoret eller send epost til: turistkontoret@grimstad.kommune.no
Sykkel kan du leie på turistkontoret.
Hver tirsdag og torsdag i juli kan du delta på guidet tur som starter fra turistkontoret kl 13.00. Pris for voksne kr 100, barn kr 50. Varihet ca 2 timer.
Havørnreiret på VÆRLANDET
 Lengst vest i havet på Værlandet i Askvoll Kommune, har ein høve til å fylgje eit ørnereir ”live” på storskjerm på Værlandet Båt. Dette var stor suksess i fjor, då ørnene” Aud” og ”Nils” fekk den vesle ørnekyllingen ”Per Ørne”. Og dei vart omstendeleg døypte av Gudmor: Heidi Grande Røys. Det var interessant å fylgje den vesle ørnekyllingen i frå den var liten til den lærte seg å fly. Men så, etter ein flott sommar kom ein vindfull haust, og ein rotvelt la heile reiret i bakken. Etter mykje fundering på kva vi no skulle gjere, starta vi med friskt mot å byggje reiret opp igjen. Det var eit vanskeleg arbeid i seks meters høgde, men det vart laga eit godt fundament til nytt reir. No var det berre å håpe på at ørnene var fornøgde med bygningsarbeidet, og ville fortsette å vere der.
I februar fekk vi bekreftelsen på at bygninga vår var OK : ) Då var begge ørnene i full sving med å lage til reiret igjen. No kan vi fylgje dei frå dag til dag, og reiret er begynt å ta form.
Det er fasinerandes å sjå kor godt samarbeid dei har, når dei kjempar med å få på plass dei store kvistane. Det kan sjå ut som det òg er romantikk i lufta, og vi er spente på om det vert ørnekyllingar i år òg.
Værlandet Båt v/ Gry Leite
| |
Værmelding
NRK Båtvær
er en digital radiokanal som sender døgnet rundt og som kan tas inn med en DAB digitalradio.
NRK Båtvær kan tas inn langs kysten og 20 km ut fra ytre kystlinje med noen unntak fra svenskegrensa i øst, i Indre Oslofjord, langs Sørlandskysten, Vestlandskysten og langs store deler av Trøndelagskysten. Sjekk eksakt dekning ved hjelp av dekningskartet med søkefunksjon på www.dabdigitalradio.no.
NRK driver kanalen i tett samarbeid med Metereologisk Institutt. Ny værmelding leses inn kl 08.00, kl 12.00, kl 15.00, kl 18.00 og kl 21.00. Tjenesten baserer seg på at den innlest værmeldingen blir sendt fortløpende til den byttes ut mot en ny.
NRK Båtvær sender spesialvarsel for småbåtfolket i to versjoner. NRK Båtvær sør leses fra Metereologisk Institutt i Oslo og NRK Båtvær vest leses fra Meteorologisk Institutt i Bergen.
NRK Båtvær sør
Tjenesten er tilgjengelig på kyststrekningen Svenskegrensen - Langevåg (Bømlo), dog ikke på strekningen Ryvingen fyr - Obrestad fyr.
3 regionblokker inneholder tjenesten: Regionblokk 01 Oslo/Akershus/Østfold (12C), regionblokk 02 Østafjells (13A) og regionblokk 03 Agder/Rogaland (13F.
NRK Båtvær vest
Tjenesten er tilgjengelig på strekningen Bømlo-Sula, Svinøy fyr - Hauggjegla fyr (Smøla) og Hitra nord - Åfjord.
3 regionblokker inneholder tjenesten: Regionblokk 04 Hordaland/Sogn og Fjordane (12B) og regionblokk 06 Møre og Romsdal / Trøndelag (12C)
Internett:
met.no/kyst_og_hav/index.html
Nødnumre
Brann og dykkerassistanse 110
Politi og lokal redningssentral 112
Ambulanse og spesiallege 113
Kystradiostasjonene 120
Hovedredningssentralene:
Sør-Norge 51 51 70 00
Nord-Norge 75 55 90 00
Ved nød og behov for øyeblikkelig assistanse: VHF-kanal 16
Nødnummer 112 kan også brukes på sjøen.
Husk å gi opplysninger om hvor du er, hvor mange personer ombord, hvem du er, hvilken båttype med kallesignal eller registreringsnummer og hvilken hjelp du trenger.
Fartsgrenser
Hver enkel kommune avgjør fartsgrensene på sjøen. Disse grensene er i mange tilfeller skiltet, men dette er ikke gjennomført konsekvent.
Fartsgrensene er normalt også oppgitt i båtsportkartene og kunngjort i Norsk Lovtidend, Etterretninger for Sjøfarende og på www.kystverket.no.
Sjøveisreglene fastslår at vi alltid skal tilpasse hastigheten etter forholdene. Dette gjelder spesielt nær land og i trange farvann. Vi skal alltid holde øye med våre egne bølger og redusere farten tilstrekkelig i tide hvis det er fare for å skade andre.
Utleie av redningsvester
Du finner en liste over brannstasjoner som leier ut redningsvester på denne nettadressen:
www.sjofartsdir.no/no/Sjovett/Utleie_av_vest/
Fyr og lyskarakterer
Sektorlysende fyr: De fleste fyrene har sektorbelysning. Det vil si at de lyser hvitt, grønt og rødt lys i nøye avgrensede sektorer.
Rundlysende fyr: De store fyrene ytterst på kysten er vanligvis rundtlysende.
Lyskarakterer
På kartet brukes forkortelser for den engelske betegnelsen
F = Fixed (fast). Vedvarende lys av samme farge
Oc = Occulting (okkulerende) - lysperioden er lenger enn mørkeperioden
Iso = Isophase (isofase). Like lange lys og mørkeperioder
FI = Flashing (blink). Blinket er kortere en mørkeperioder
LFI = Long Flashing (langblink). Hvert blink varer 2 sekunder eller lenger.
FI (3) = Group Flashing (gruppeblink).
Q = Quick (hurtigblink). Vanligvis 60 blink pr minutt
Q (3) 10 s = Group Quick (gruppe hurtigblink)
IQ = Interrupted Quick (avbrutt hurtigblink)
VQ = Very Quick (raske hurtigblink). Vanligvis 120 blink pr minutt
Vikeplikten
Innhentende båt skal vike for den som innhentes.
Hold til styrbord for møtende båt.
Vik for båter som kommer på din styrbord side.
Motorbåter viker for seilbåter.
En seilbåt med vinden inn fra babord (venstre) side viker for en annen seilbåt med vinden inn fra styrbord (høyre) side.
Lo seilbåt viker for le seilbåt.
Fritidsbåter har vikeplikt for nyttefartøyer.
Flaggtider
Flagget heises kl 08.00 mars til og med oktober og kl 09.00 november til og med februar.
Flagget fires ved solnedgang, men ikke senere enn kl 21.00.
I Nordland, Troms og Finnmark, på Svalbard og Jan Mayen heises flagget kl 10.00 i perioden november - februar og fires kl 15.00.
Lanterner
Styrbord sidelanterne er grønn. Babord sidelanterne er rød. Topplanternen er hvit.
Fartøy som er 50 m eller større skal ha to topplanterner, en over forskipet og en over akterskipet. Akterlanternen er hvit.
Promille
Promillegrensen er på 0,8 for førere av motordrevne fritidsbåter under 15 m og seilbåter fra og med 4,5 til 15 m. For andre typer småbåter gjelder imidlertid kravet til skikkethet – det er ikke tillatt å føre småbåt dersom man er beruset, syk eller trett. Promillegrensen på 0,2 gjelder førere av alle typer fritidsbåter på 15 meter eller lengre.
Støy
Støyende motorer, høy musikk og unødvendig roping er det ikke alle som setter like stor pris på. Det er ikke tillatt å bruke friridsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet. Det er innført generelt forbud mot bruk av vannscooter i Norge. Kommunene kan gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet.
Redningstjenesten
Redningstjenesten er i beredskap døgnet rundt. Det er politiet som samordner redningsaksjoner gjennom en lokal redningssentral (LRS). Dersom det er nødvendig, alarmeres en av hovedredningssentralene (HRS), som har ansvaret for den operative ledelsen av redningsaksjoner i hver sin del av landet.
I Norge har vi to slike sentraler: i Bodø og i Stavanger. Disse to disponerer langtrekkende helikoptere som skal kunne ta seg frem til et hvilket som helst sted på kysten innen 90 minutter. Helikopterne har en aksjonsradius som tilsvarer 6 timers flytid og kan ta ombord inntil 20 nødstedte.
Redningsselskapets skøyter er stasjonert langs hele kysten. Disse kan assistere eller slepe nødstedte båter til land eller hjelpe til slik at større havarier unngås.
Kystradiostasjonene er bemannet på døgnbasis og lytter kontinuerlig på nødfrekvensene på VHF kanal 16 og andre kanaler som brukes av skip. Disse stasjonene er drillet til å sette i gang redningsaksjoner.
VHF radio
VHF betyr Very High Frequency og dekker kortdistansesambandet i det maritime nød- og sikkerhetssystemet. Kystradiostsjonene lytter på kanal 16 hele døgnet, og det samme skal alle skip gjøre når de er i sjøen og når det er praktisk mulig. VHF er derfor det sikreste kommunikasjonssystemet for fritidsbåter og alle andre sjøfarende.
VHF kan benyttes til skip-til-skip kommunikasjon, kontakt med havneradio og los, og naturligvis også vanlig telefontrafikk.
For fritidsbåtfolk er sikkerhet et viktig aspekt. Kommunikasjonsmessig har vi som lystbåteiere anledning til å bruke både VHF og mobiltelefon fra båten, fordi vi sjelden beveger oss vekk fra kysten i særlig grad. Det er imidlertid viktig å huske at det kun er på maritim VHF det er døgnkontinuerlig avlytting av nødkanaler, og dermed mulighet til rask varsling om noe skulle skje. Like viktig er det at man har mulighet til å kommunisere med andre fartøy og kunne yte assistanse på forskjellige måter, blant annet kan flere fartøy holde kontakt samtidig.
Med mobiltelefon er bare mulig å snakke med en og en abonnent og det finnes ikke noe regulert avlytting eller prioritering i sambandet.
Obs! Les mer i Maritim Radio
www.maritimradio.no
Jakt og fiske
Fiske etter saltvannsfisk fra fritidsbåt og med stang fra land er tillatt hele året. For fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye kreves det betaling av fiskeravgift hvis vi er over 16 år gamle. Ved fiske fra båt er de nevnte fiskeslag fredet i perioden 5. august til og med 31. mai.
Fiskeredskap som står i sjøen skal merkes med fiskerinummer for yrkesfiskere eller navn og adresse (eller båtens registreringsnummer) for alle andre.
Garn med maskevidde på 32 mm (18 omfar) eller større , som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mai til og med 30.september senkes ned slik at hele fangstdelen (den delen av garnet som skal fange fisk) står minst 3 meter under havflaten til enhver tid. Påbudet gjelder ikke yrkesfiskere.
Hummer er fredet store deler av året. Tidspunktet varierer fra sted til sted. Kontakt det lokale fiskerioppsynet. Dykking etter hummer er ikke tillatt.
Informasjon om fredning av vilt og jaktbare arter kan fås ved henvendelse til miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i de enkelte fylker.
Det er ikke tillatt å drive jakt fra motordrevne fartøyer nærmere enn 2 km fra land, herunder øyer, holmer og skjær. For å drive jakt må vi betale årlig jegeravgift og være registrert i jegerregisteret. Nye utøvere må gjennomgå en obligatorisk jegerprøve.
GPS
GPS (Global Positioning System) er et sattelittbasert navigasjonssystem med en nøyaktighet på ca. 10 meter. GPS-skjermen gir posisjon, hastighet, kurs og viser når og hvordan vi skal komme til destinasjonen. GPS’en kan også kobles til autopiloten slik at båten styres automatisk ved hjelp av sattelittnavigasjon. Det er ikke meningen at GPS’en skal erstatte andre navigasjonshjelpemidler, for vi må være forberedt på at den svikter fra tid til annen. Og da må vi kunne navigere oss videre på den gamle måten.
Motortrøbbel
Hvis båten får motorstopp i dårlig vær, kan baugen holdes opp mot vinden ved hjelp av et drivanker (f.eks. en bøtte, taukveil eller dregg) i en lang line som festes til baugen. For å få bedre tid til å reagere hvis motoren stopper, bør vi holde god avstand fra land i dårlig vær.
Jevnlige vedlikeholdsrutiner er den beste måten å unngå motorproblemer på. Det er også lurt å alltid ta med seg verktøy, reservedeler og ekstra drivstoff.
Forebygging av ulykker
Ulykker skjer fordi vi ikke har tatt visse forholdsregler. Det er for eksempel viktig å:
Høre på værmeldingen
Ta med varme klær og redningsvest
Bruke sko med gummisåler
Ta med årer, anker, fløyte og lykt
Ta med brannslukkingsapparat
Sjøfartsdirektoratet har gjort det enklere for oss og formulert noen huskeregler som bør læres og følges:
Sjøvettreglene, badevettreglene og brannreglene (se venstre spalte).
Test dine sjøvettkunnskaper
Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet inviterer deg til en interaktiv båttur hvor du kommer opp i ulike situasjoner som har med sikkerheten til sjøs å gjøre. Du får forskjellige alternativer og må svare riktig for å komme videre. Svarer du feil er det tilbake til brygga.
Spillet kan du prøve her...
Når uhellet er ute
Hvis du - etter å ha tatt alle forholdsregler - likevel havner i vannet, har du opptil en halv time å vurdere på en fornuftig måte hvordan du skal kunne overleve. Deretter avgjør nedkjølingen av kroppen om du er i stand til å fortsette å tenke klart.
Bruk mobiltelefonen og ring etter hjelp:
110 - Brann, dykking
112 - Politi, redningssentral
113 - Ambulanse, spesiallege
Det er viktig at hele kroppen er dekket av varme klær. Spesielt viktig er det at hodet er beskyttet mot kulde. Det må være flyteplagg til alle ombord.
Med redningsvesten kan du spare på kroppsvarmen ved å ligge stille i vannet. Prøv å ligge oppkrøllet i “fosterstilling” for å redusere varmetapet. Ytterplagg og hodeplagg bør ha en iøyenfallende farge, f.eks. oransje. De som holder seg tørre ved å komme seg opp i en annen båt eller redningflåte, har størst sjanse for å overleve.
Gjenoppliving
Et Hjerte-Lunge-Redning (HLR) kurs er å anbefale. Slike kurs tilbys av Røde Kors, Norsk Luftambulanse og andre.
HLR består av munn-til-munn metoden sammen med brystkompresjoner. Tidlig HLR behandling gir pasienten bedre sjanse til å overleve. Ring 113 hvis du trenger hjelp eller ambulanse.
Redning/behandling
En som er reddet fra å omkomme i vann, bør snarest mulig gis ly fra vær og vind. Det er viktig at den nedkjølte personen holder seg i ro. En nedkjølt person bør ikke heises eller reises opp i vertikal stilling. Fjern/klipp bort vått tøy forsiktig mens den nedkjølte ligger. Unngå brå bevegelser da de kan resultere i hjertestopp hos den nedkjølte. Varm opp pasienten ved hjelp av tepper eller tørre klær.
Det er vanligvis ikke så enkelt å måle kroppstemperaturen på den forulykkede. Men du kan beregne den omtrentlig hvis han klarer å svare på tiltale. Da er temperaturen sannsynligvis over 32 grader C. Og da burde han komme seg, så lenge varmetapet ikke fortsetter.
Kroppen bruker mer oksygen når den skjelver. Med helsepersonale langt unna, kan du selv prøve å varme opp den nedkjølte. Har dere tilgang til badekar eller dusj, kan den nedkjølte bades eller dusjes i maksimum 40 grader C vann. Den nedkjølte bør ligge på gulvet mens han dusjes. Badet kan avsluttes når han kommer til bevissthet. Gi ham noe varmt å drikke hvis han fortsetter å skjelve.
Hvor mye tåler vi?
Hvor langt tror du at du kan svømme? Det kommer i første rekke an på temperaturen i vannet. Med en vanntemperatur på over 20 grader C er det mulig å svømme flere kilometer. Men i Norge er vanntemperaturen som regel under 20 grader C. Mellom 15 og 20 grader C vil de beste svømmere ha problemer med å tilbakelegge 2 km. Mellom 10 og 15 grader C bør man ikke svømme mer enn et par hundre meter. Og rundt 0 grader C blir det en anstrengelse å svømme 25-50 meter. Det er en fordel å være i god form, å være lubben eller ha vanntette klær.
Kroppen prøver å stanse varmetapet gjennom huden ved å redusere blodomløpet. Et tykt fettlag under huden virker som en varmeisolator. Lubne mennesker tåler derfor lengre opphold i kaldt vann enn tynne mennesker.
Varmetapet kan reduseres ved at flere mennesker danner en klynge. Dermed økes også evnen til å overleve.
Hvis uhellet skulle være ute, er det lurt å vurdere avstanden og retningen til land. Prøv å beregne temperaturen i både vann og luft. Vurder vind- og trafikkforholdene. Tenk over hvilke hjelpemidler du har til rådighet. Bestem deg for hva du skal gjøre.
Kroppen tåler bare noen få graders avvik fra normaltemperaturen. 2-3 graders reduksjon er nok til å gjøre deg hjelpeløs. 6-7 graders reduksjon er livstruende.
Kroppen holder normalt rundt 37grader C, mens vannet vanligvis er under 20 grader C. Jo kaldere vannet er, desto raskere vil varmetapet være.
Du vil først begynne å fryse og så skjelve. Skjelving er kroppens mekaniske måte å motarbeide varmetapet på. Med synkende temperatur, øker skjelvingen. Til slutt blir skjelvingen så sterk at du ikke klarer å snakke.
Hvis kroppstemperaturen fortsetter å synke mot 32 grader C, mister du gradvis bevisstheten. Under 32 grader C stanser skjelvingen og muskulaturen stivner. Både pust og puls blir vanskeligere å kjenne.
Mellom 30 og 25 grader C er det fare for at hjertet stanser. Påkjenning øker sjansene for hjertestopp. Den forulykkede må derfor alltid behandles meget forsiktig. Ved lav kroppstemperatur reduseres kroppens behov for oksygen. Derfor er det noen ganger mulig å gjenopplive den nedkjølte etter lengre tid uten luft.
Skikk og bruk i skjærgården
1. Pass på hekkbølgen – den kan skade andre.
2. Heng ut (rene) fendere før fortøyning.
3. Fortøy godt.
4. Unngå å strekke ankerlina over naboens.
5. Ta hensyn til naboene.
6. Glede og hjelpsomhet gir nye venner.
7. Bruk jolla med vett.
8. Kast søppelet i dunker avsatt til det formålet.
9. Hold septiktanken lukket til båten er i åpent farvann.
10. Vær mot andre som du vil de skal være mot deg. | |